v/H. Larsson-Fedde
11/1873: Levert som OASIS til W.D. Lovitt, Yarmouth, Canada
12/1879: Solgt til Edward Oliver, Liverpool, UK
02/1884: Solgt til P. Semb m/fl, Larvik, nytt navn DRONNINGEN
12/1898: Solgt til A/S Dronningen ( Thorvald Lund ) Fredrikshald/Halden
00/1902: Solgt til A/S Dronningen ( Ludv. Larsen ) Fredrikshald/Halden
12/1902: Forlot Darien den 30/12-1902 på reise Sapilo for Liverpool med pitchpine
og forsvant med hele besetningen
Kapteiner:
1889 - 1898: A.B. Meijer
1898 - 1902: Ludv.B. Martinsen
Tilsendt fra Bjørn Haave:
I august 1883 var jeg med "DRONNINGEN" på reise til Montreal med kullast, og da dette skib var en av Larviks hurtigste seilere, trengte vi kun den halve tiden for å slå oss over Atlanteren mot de fleste andre. Vi var straks oppunder Labradorkysten og da jeg hadde hørt man forkortet reisen betraktelig ved å gå inn Bell Island Sound istede for St. Paul, bestemte jeg meg for å forsøke denne vei. Alt gikk godt inntil vi kom inn i stredet, vi fikk da vinden imot og tykk tåke. Vi hadde ikke gjort mange bauter før vi kom New Foundland for nær. Vi gikk baut, men vi var allerede kommet så nær land at i blev akterstavn og en del av kjølen knust mot klippen. Skibet seg ut fra land. Vi satte igang vindmøller og kappet opp en del manillataugverk, satte ut båt og stoppet i såret det opphugne taugverk. Skibet lekket ikke mer en at vi kunne holde det med pumpene. Vi holdt kryssende i håp om at en damper skulle dukke opp og ta oss på slep, men nei, ingen var å se og til slutt ville mannskapet gå i båtene. Jeg fikk stoppet dem fra det ved å love dem at vi skulle seile inn på Labradorkysten for derved å hinder skibet å synke for dypt. Vi seilte inn på land der, men stranden var bare fjell, så skibet ble vrak og vi måtte forlate den etter å ha oppholdt oss der i 3 uker før vi kom oss derfra. Jeg ergret meg over at en så god seiler skulle få en slik bratt ende.
Nu går jeg i 90-årene og hele mitt sjømannsliv er som en drøm.