Jernbark Braemar

• Andre opplysninger
  1. 

     Bark Braemar - Foto Lillesand Sjømannsforening
     Bilde 1 av 3

  HISTORIKK:
  v/H. Larsson-Fedde
  
  12/1884: Levert som BRAEMAR til Thomson, Dickie & Co., Glasgow, UK
  00/1901: Solgt til J. B. Walmsley & Co., Liverpool, UK
  01/1912: Solgt til A/S Braemar ( Kr. Knudsen ) Kristiansand ( KJØPESUM KR. 40.000,00 )
  01/1922: Solgt til Skibs A/S Braemar ( Henr.Hansen ) Lillesand ( KJØPESUM KR.52.500,00 + KLASSING)
  00/1924: Solgt til Danmark for opphugging
  
  Kapteiner:
  1912 - 1915 Tønnes Bremar Tønnesen, Kokkenes, Lillesand
  1915 - 1918 Sofus Ommundsen, Kokkenes, Lillesand
  1918 - 1921 G. Magnusdal, Kristiansand
  1921 - 1924 Martin Natvig, Øvreberg

   

  Intervju med seilskutemann Birger Larsson-Fedde, Farsund

   

  Det var i 1918 at jeg mønstret på Kristiansandsbarken BRAEMAR.
  Skuta var ei jernskute bygget i 1884 og den ble disponert av Kr. Knudsen, Kristiansand. Tonnasjen var 1.077 tonn dødvekt
  Jeg mønstret i Newport News, og jeg husker at mønstringsmannen advarte meg og sa at det var bare negerer i ruffen. Det var på denne tiden helt umulig å få folk, så det var derfor at besetningen besto av negerer. Ellers var det nogså uvanlig å mønstre bare negerer. Det var forresten Vest-India negerer og disse kan ikke sammenlignes med for eksempel de amerikanske negerer.
  Mønstringsmannen trodde vist at jeg var gal som mønstret som eneste hvite mann i ruffen, men det angret jeg aldri på. Disse Vest-India negerne var noen kjernekarer, hjelpsomme og greie å omgåes med. Det eneste var når det ble riktig styggvær, da var de lite tess og måtte nesten jages opp i riggen.
  Kapteinen om bord het G. Magnusdal og er vel en av de greieste skippere jeg har seilt med. Han var slik et fint menneske og behandlet alltid negrene som de var hvite mennesker. Han pleide riktig nok alltid å si til meg at jeg måtte passe på at de andre ikke sluntret unna arbeidet, men han mente ikke noe vondt med å si dette. Husker en gang vi banket rust i rommene. Da kom han bort til lukekarmen og ropte ned til meg « nå må du se til at disse svartingene får gjort noe, at de kommer ned i alle hull og kroker»
  Foruten kaptein Magnusdal og meg var også styrmann og 2. styrmann hvite. De var fra Lillesand.
  Første turen gikk vi i ballast for Martinique, hvor vi lastet rom i fater bestemt for Bordeaux. Rommen var forresten forsyninger til den amerikanske hæren som var stasjonert der.
  Husker at da vi skulle ta los. Kom denne roende ut i ei rosjekte, da det plutselig satte inn med veldige haglbyger. Plutselig signalerte de fra fyret « Ubåt i sikte» og da snudde losen og spreng rodde inn til land igjen. Men da ble kaptein Magnusdal forarget og sa på ekte kristiansandsk « Vi seiler inn uten los». Det var stpr sjø, men han klarte å manøvrere inn skuta uten å ta grunn. Først vel innenfor Verdun fikk vi los.
  Etter at vi var utlosset, gikk vi i ballast til Norfolk. Det var på den tid veldig gode frakter til kontinentet, men ut var det nesten umulig å få last.
  Vi var til sammen 17 – 18 skuter som gikk i en slags konvoi og vi ble i begynnelsen eskortert av 3 luftskip. Vi forsøkte å spre oss så godt som mulig, men likevel var der 2 franske skuter som kolliderte. Snart kom vi fra hverandre og det viste seg senere at bare 3 skuter kom fram til bestemmelse stedet. Det var foruten oss også bark STØVEREN av Kristiansand, som ble ført av Theis Tønnessen, Spind. En av de første skutene som ble torpedert var vistnok en amerikansk skonnert, og senere ble den norske skuta VALERIE tatt. Vi kom oss nå velberget til Norfolk uten å ha sett snurten av tyske ubåter, så vi var heldige.
  I Norfolk mønstret jeg av og reiste opp til New York. Her ble jeg bare 1 dag før jeg mønstret på Arendalsbarken PESTALOZZI, bestemt for Rio de Janeiro med stykkgods.

   

• Mannskap
• Bilder (3)
• Dokumenter (0)