Stålbark 4. master Hippalos

• Andre opplysninger
  1. 

     4 mastet Bark Hipplalos - Foto Lillesand Sjømannsforening
     Bilde 1 av 3

  HISTORIKK:
  v/H. Larsson-Fedde.

  4/1888: T.J. Brocklebank, Liverpool,U.K. (Bygd som fullrigger) - HOLKAR
  /1900: nedrigget til bark
  /1901: D.H. Wätjen & Co., Bremen, Tyskland - ADELAIDE
  8/1913: Rhederei A/G von 1896, Hamburg, Tyskland - ODESSA
  8/1914: Oppbrakt i Nordatlantern av HMS"CAROMA"- tatt som prise
  /1914: The Admirality, London, U.K.- ODESSA
  4/1915: A/S Souverain (Anders Meling jr) Stavanger - SOUVERAIN
  6/1915: Tvedestrand Rederi A/S (Johs,A.Henschien) Tvedestrand -  SOUVERAIN
  /1917: Tvedestrand Rederi A/S (Christianssand Sh. Co.Ltd) Kr.sand -  SOUVERAIN
  9/1920: Skibs A/S Otra (Lars Jørgensen) Kristiansand -  SOUVERAIN
  /1922: Emil Knudsen, Lillesand -  SOUVERAIN
  /1923: Skibs A/S Hippalos (Emil Knudsen) Lillesand - HIPPALOS
  6/1924: Solgt til opphugging i Holland.

  Skipsfører :
  1922 Isak Tellefsen, Skalle.

  Mannskap om bord fra Lillesand:

  3. styrmann Olaf Johan Johannessen påm. Bark HIPPALOS av Lillesand. Påm.Sandefjord 5.6.1923. Avm. 30.5.1924. Le Havre.

  Kjell Rosenberg skriver om skipet:

  Firmastet bark HIPPALOS

  Blant de siste seilskip som ble bygget for det kjente britiske rederi Brocklebank var søsterskipene "Sindia" og "Holkar". Begge var stålskip, bygget av Harland & Wolf i Belfast."Holcar" ble overtatt av Brocklebank i 1888.

  På den tiden gikk britene for fult over fra seil til damp , og en stor flåte av gode jern og stålskip ble solgt til utlandet.

  "Hilcar" kom til Bremen og ble døpt om til "Adelaide". I 1913 ble den solgt fra Bremen til Hamburg og skiftet navnt til "Odessa". Da første verdenskrig kom var "Odessa" i sjøen og ble oppbragt av et engelsk krigsskip . Ved priseauksjonen i London ble skipet solgt til et aksjeselskap i Stavanger med Andreas Meling Jr. som disponent. "Odessa" ble for tredje gang omdøpt til "Souverain" et navn som flere Stavanger-skuter hadde båret før.

  Prisen var 8 700 Br.Pund og til daværende kurs Kr.161 820 . Meling tjente kjøpesummen inn i løpet av kort tid . Eter endt utlossing i Limerick i 1916 ble skipet denne sommer solgt til Tvedestrands Rederi A/S for 1,2 mill. kroner. Lillesandsmannen J.A. Henchien var reder for skipet i Tvedestrand. Kort tid etter ble skipet solgt til Christiansand Shipping Co. Og i slutten av 1920 til Skips A/S Otra, disponert av Lars Jørgensen i Kristiansand. Høsten 1920 brøt fraktmarkedet fullstendig sammen. Den 8. januar 1921 kom "SOUVERAIN" til Kristiansand og ble liggende i opplag.

  Høsten 1922 ble skipet kjøpt av skipsreder Emil Knudsen, Lillesand. Prisen var Kr. 70 000,-, det samme som opphuggingsverkstedene betalte. Skipet kom til Lillesand og lå lenge ved O & P Knudsens Verft på Kokkenes. Verftet var brent i 1921, men bryggene var som før, og arbeidskraften var til stede. Mange av de gamle tømmermenn og sjøfolk arbeidet i flere måneder med å sette skipet i stand til ny seilas så fort fraktmarkedet bedret seg.

  I 1923 bragte en aldri så liten lysning på fraktmarkedet. Den 5. juli dette år gikk skuta til Lillesand med den staute kaptein Isak Tellefsen, Skalle, som fører. Skipet var før avreisen overdradd til Skips A/S "Hippalos" med Hjalmar Knudsen og Isak Tellefsen blant de større aksonærer. Navnet ble så "Hippalos".

  "Hippalos" gikk til Søderhamn der den tok inn en last med Høvlede trematerialer for Melbourne. Turen tok 138 dager. Det var ingen hurtig reise, men heller ikke stort over det man regnet som en rask tur. Om det var øvet mannskap å få til handtering av et så stort seilskip kan man jo spørre om.

  Etter utlossing i Melbourne lastet "Hippalos" korn for Europa. Den seilte fra Melbourne 1. februar 1924 rundt Kap Horn og til Falmouth for ordere. Losseplassen ble Le Havre der den ble innklarert den 28. mai 1924. En fire måneders retur reise fra Australia ble den gang regnet for en rask tur.

  Kornlasten ble losset, men så var det håpløst å få noen ny frakt. Etter en tid ble skipet solgt til Holland for opphugging, og i 1925 var dens skjebene beseglet. Prisen ved salg er ikke oppgitt, men den gav antagelig dekning for utlegg.

  "Hippalos" fikk sin siste reis i den trade som dannet grunlaget for verdens siste seilskip i fart: Korn fra Australia til Europa, ofte med trelast som utfrakt. Finnene med den kjent reder Gustaf Erikson i Mariehamn holdt lengst ut i denne fart med skuter som var kjøpt til opphuggingspris og med billige manskaper. Set siste skyldtes bl.a. lovbestemmelse om fartstid på seilskip som krav ved navigatørutdannelse.

  "Hippalos" og "Yola", henholdsvis firmastede bark og fullrigger, var de siste seilskip som var hjemmehørende i Lillesand. Da "Yola" gikk ut av registeret i 1925 var den byens siste seilskute i fart. Det skulle gå 12 år før det igjen kunne seile skip med Lillesand i akterspeilet. Det ble det hjemkjøpte dampskipet "Hjort", omdøpt til "Sjøbris" for det nystiftede rederi T.S. Bendixen .

  Skipet ble 31 år.

  Brev fra Birger Dannevig til Kjell Rosenberg om dette skip i 1979.

  20. mars 1979.

  Kjære Rosenberg,

  Jeg har med den aller største interesse lest dine artikler i Lillesands-Posten, - måtte de lokale aviser kysten rundt få mer stoff i samme kategori!

  Jeg bemerker salget av "Yola" i 1923, og har bare lyst til å gjøre en tilføyelse. Hjalmar Knudsen var i 1923 med på å kjøpe det største seilskip som noensinne har hørt hjemme i Aust-Agder og i 1923 var det samtidig det største seilskip i landet. Men la meg gå tilbake til begynnelsen på en interessant historie ­--

  De siste seilskip bygget for det kjente britiske rederi Brocklebank var søsterskipene "Sindia" og "Holkar". Begge var av stål, og ble levert av Harland & Wolff i Belfast. "Holkar" , som jeg skal følge nærermere, ble overtatt av Brocklebank i 1888.

  Pa den tid gikk brittene for fullt over til damp, og en stor flåte av glimrende jern – og stålseilskip ble solgt til utlandet. "Holkar" kom i 1901 til Bremen, og ble ved anledningen døpt om til "Adelaide". I 1913 ble skipet solgt fra Bremen til Hamburg, og døpt om til "0dessa".

  Så kom den 1. verdenskrig. "Odessa" var i sjøen og ble oppbragt av engelske krigsskip. England beholdt det som lovlig prise. Ved auksjon i London den 15. april 1915 ble skipet solgt til et aksjeselskap i Stavanger, disponert av Andreas Meling jr. "Odessa" ble nå omdøpt til "Souverain", - et navn som tidligere hadde vært båret av kjente seilskip i Stavanger.

  Prisen var 8700 pund sterling, som etter daværerende kurs svarte til 161 820 kroner. Meling tjente skipet inn i 1øpet av kort tid. Etter endt utlossing i Limerich sommeren 1916 ble skipet solgt for 1,2 millioner kroner til Tvedestrands Rederi A/S, disponert Johs. A. Henschien. Derfra gikk det til Christianssands Shipping Co., og i slutten av 1920 til Skibs A/S Otra, disponer av Lars Jørgensen i Kristiansand.

  Fraktmarkedet brøt fullstendig sammen høsten 1920. Den 8. januar 1921 kom "Souverain" til Kristiansand, og ble liggende i opplag der.

  Høsten 1922 ble skipet kjøpt av Emil Knudsen, Lillesand, men så vidt jeg kan se beholdt det en tid sitt navn. Knudsen kjøpte skipet for 70 000 kroner, hvilket var det samme som opphugnings kompaniene betalte.

  I 1923 ble skipet overtatt av Skibs A/S Hippalos i Lillesand, og skipet ble døpt om til "Hippalos". Bak dette selskap stod Hjalmar Knudsen, Emil Knudsen og kaptein Isak Tellefsen. Selv om Emil stod som disponent, tror jeg at Hjalmar hadde en betydelig andel.

  "Hippalos" var på 3087 brutto tonn, 4800 tonn dødvekt og var, som før nevnt, det største seilskip som noensinne har hørt hjemme i Aust-Agder. På den tid var det dessuten det største seilskip i Norge.

  1923 bragte en liten lysning på fraktmarkedet, - ingen stor opp­gang, men nok til å få " Hippalos " i fart. Med Isak Tellefsen som fører kom skipet under seil den 5. juli 1923 og gikk til Søderhamn. Her ble det tatt inn en last høvlede materialer for Melbourne. Turen ut tok 138 dager. For et hurtigseilende skip som "Hippalos" var det ingen rask tur, men den kunne heller ikke sies å være langvarig. Her må minnes om at så mange sjømenn var gått over til damp, at man på den tid ofte hadde problemer med a skaffe folk til seilskipene. Av den grunn ble det sjelden seilt så hardt som i tidligere år.

  Etter utlossingen lastet "Hippalos" korn for Europa.

  Den 1. februar 1924 gikk skipet fra Melbourne, gjorde den vanlige ruten rundt Kapp Hoorn og kom til Falmouth for ordre. Skipet ble omdirigert til Le Havre, hvortil det kom den 28. mai 1924. Hjemreisen foregikk således på mindre enn 4 måneder, som den gang ble ansett som relativt hurtig.

  Kornlasten ble losset - men så var det håpløst å få noen ny frakt. Etter en tid ble skipet solgt til Holland for opphugging, og i 1925 endte det sine dager på skraphaugen. Prisen ved dette salg har jeg ikke, men rederiet fikk etter all sannsynlighet pengene igjen.

  Det er av interesse at "Hippalos" gikk sin siste tur i den trade, som dannet hovedgrunnlaget for verdens siste seilskip i frakt­fart helt frem til den 2. verdenskrig - nemlig kornfarten fra Australia til Europa, om mulig kombinert med trelast ut. Det var særlig finnene som holdt lenge ut. De kunne seile billigere, og det var svært lett å få mannskap som følge av en lovbestemmelse om at fartstid fra seilskip var en betingelse for a kunne bli offiser på dampskip. I dette forhold lå faktisk en nokså av­gjørende grunn til at Finland - og andre land med tilsvarende lover - kunne drive fraktfart med seilskip lenger enn Norge.

  Det bør sjekkes om ikke "Yola" allikevel var Lillesands siste seilskip - etter erindringen ble skipet solgt først i 1925. Men dette kan finnes i Skibsregisteret. Disse skip står neppe inn­ført i den tollprotokoll, som du fikk av meg i høst, idet slike protokoller hovedsakelig ble ført av Tollvesenet inntil man fikk den nåværerende lov av 1901 om registrering av skip.

  Ja - dette var bare noen spredte glimt fra Lillesands historie, jeg ble inspirert av dine artikler i Lillesands lokale avis. Så­fremt du har interesse av a bruke dette stoff til en artikkel, er det bare hyggelig, - men jeg sender deg disse linjer bare ut fra mine interesser for Lillesand og skipene der. Jeg har mye mere stoff - det er bare hvorledes jeg skulle få tid til a skrive det ned.

  Med beste hilsener

  Birger Dannevig

• Mannskap
• Bilder (3)
• Dokumenter (0)