Morten Mortensen

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

17. november 1892

Død

26. mars 1952Årsak: Sykdom

Foreldre

Konrad Mortensen, Inger Sofie Mortensen f. Tobiasdatter

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Fødested

Lillesand

Bosted

Lillesand , Kokkenes

Relasjon til fylke

Aust-Agder

Flåtetilhørighet

Tilknyttet mønstringsdistrikt

Har stillinger

Sjøforklaring 1940 - 1945

Annet

  • Deltok i 1. verdenskrig
  • Deltok i 2. verdenskrig
  • Londonregisteret:

    Registernummer under krigen: London 6615.

    Kilde "Sjøhistorie":

    Personbeskrivelse nr.1099 Lillesand  Mønstringsdistrikt " Sjøens folk "- Odd Knudsen / Peder Larsen. Lillesand Folkebibliotek.

    Født 1892 Lillesand

    Bosted Breivik og Kokkenes

    Far Skipsfører Konrad Mortensen

    Gift med Thyra Leonora Jonassen, Lillesand

    Førstereis med Bark KEPHA

    Seilstyrmann

    Dampskipsfører

    Motorskipsfører

    En av pionerene i tunglastskipsfarten med Bellships.

    Også  omtalt i "Norges Skipsførere 1933-1935":

    Til sjøs 1908 med Bark KEPHA av Lillesand. Rederiet O. Terjesen.

    Styrmannseksamen 1913 Lillesand.

    Skipsførereksamen 1920 i Lillesand.

    Styrmann med bl.a.med  M/S SVALAND

    D/S BELFRI av Oslo.Rederiet Christen Smith.

    M/S BELDIS av Oslo. Rederiet Christen Smith.

    Blev i 1926 skipsfører av M/S BELDIS av Oslo. Rederiet Christen Smith.

    Har senere ført

    M/S BELMOIRA av Oslo. Rederiet Christen Smith.

    Fører nu (1935) M/S BELPAMELA av Oslo. Rederiet Christen Smith.

    Gift 2 barn.

    2.verdenskrig:

    M/S BELMOIRA av Oslo. Christen Smiths rederi  . Torpedert 30.juni 1940.

    Bokverket "Nortaships Flåte" bind 1 side 68 beskriver "Belmoiras" senking :

    M/S BELMOIRA, kaptein Morten Mortensen, avgikk Dakar den 18. juni 1940 ballast for Southampton. I grålysningen den 30. juni, da BELMOIRA lå i posijon 4815 N 1030 W og nærmet seg de sørlige innseilinger til britiske farvann, observerte man en mørk gjenstand forut som kunne være en ubåt. Mannskapet ble for sikkerhets skyld varslet og utkikken skjerpet. En time senere sprengte en torpedo inn i styrbord side midtskips mellom luke 2 og 3, motoren ble øyeblikkelig stoppet og mannskapet beordret i båtene. BELMOIRA gikk så fort ned at fire mann måtte hoppe i sjøen, og båtene var bare såvidt klar skipssiden da vraket brakk i to. De to delene hugget mot hverandre og forsvant på et par minutter. Ubåten kom opp og praiet kapteinens båt på engelsk for å få rede på navn og last m.v., hvoretter den forsvant. Sannsynligvis er dette siste opplysning man har om U 26 , (Korvettenkapitän Heinz Scheringer), for denne ubåten kom ikke tilbake til basen igjen og er den eneste som kan ha operert i det farvann der BELMOIRA ble torpedert. BELMOIRA`s livbåter heiste seil og satte kurs NO. Kl. 18.00 ble de praiet av britisk D/S SHERIDAN som tilbød seg å ta folkene om bord, men da skipet var på reise til Brasil, avslo de tilbudet og fortsatte i båtene. SHERIDAN underrettet imidlertid to spanske trålere i nærheten. De kom til og bragte folkene inn til Corunna i Spania.

    Arbeidet resten av krigen for NORTRASHIP i England og Skottland.

    Fra Lillesandsposten  4.januar 1946.

    Fra artikkelserien i Lillesandsposten "Vi hilser på våre hjemkommende sjøfolk.

    Hjem til jul.

    Kaptein M.Mortensen forteller litt fra Nortraship.

    Her er mange hjemme til jul i år som ikke har feiret denne i Norge på mange år. En av dem er kaptein Mortensen, Kokkenes, som har fått noen ukers juleferie fra sitt arbeide i Nortraships Glasgow-kontor. Forleden dag var jeg ute og hilste på ham. Vi har hørt så meget om livet til sjøs i krigsårene, men fra virksomheten i land kunne vi også ha lyst til å høre litt mer. Mortensen selv syntes han hadde lite å prate om, men vi fikk allikevel en hyggelig og lang samtale og om en vet litt på forhånd , så får det mer klarlagt ved en slik orientering.

    "Hvorledes kom De over i Nortraship ?" spør jeg. Båten jeg førte gikk ned nokså tidlig i krigen". Forteller Mortensen. Han seiler som vi vet for Christen Smith, Oslo. Og det var i grunnen franskmennenes skyld. Vi kom fra Saigon via.Cape Town til Fransk Vest Afrika. Den 18.juni 1940 var vi klar til å gå derfra for å komme med i en konvoi som passerte utenfor. Men det var som bekjent akkurat den dagen Frankrike kapitulerte, og da vi forsøkte å komme ut, ble vi stanset og sendt tilbake. Myndighetene i land kunne allikevel ikke oppgi noe bestemt da jeg gikk i land for å få nærmere rede på dette, de hadde visstnok ordre om å stoppe alle skip uten engelske. I alle fall gikk vi påny av sted noen timer senere og vi håpet vi skulle ta igjen konvoien. Imidlertid var båten mer begrodd enn jeg trodde etter disse ukene i tropene ved land så vi fikk ikke farten opp som beregnet. En kveld hadde vi riktignok konvoien i sikte, vi så mastetoppene av båtene, men fikk vi et lite maskinuhell og sakket av igjen. På denne måte gikk vi alene til England. Og en morgen smalt det. Torpedoen traff i forskipet og skipet sank på noen minutter. Ingen av folkene gikk vekk heldigvis vi kom i båtene alle sammen Om kvelden ble vi tatt på av to spanske trawlere som var for hjemgående , de tok oss med til Spania. Det ble noen lange måneder der og i Portugal først i oktober kom jeg opp til England.

    Og så ble jeg sendt opp til Glasgow. Det var i begynnelsen til kontoret deroppe .

    "De var altså med fra starten?"

    Ja, jeg var alene der ,men så vokste det fort slik at vi på toppen var 15 - 16 mann pluss noen skotske skrivemaskindamer . Nortraship ble jo en veldig intitusjon , likevel var det ikke så mye når man tenker på hvilken administrasjon det var hjemme i Norge som normalt forvalter de samme båtene".

    "Og nå skal det altså avvikles?". "Ja, båtene skal overtas av rederne selvfølgelig. I øyeblikket er det delevis Nortraship , delevis det nye UMA  som chartrer båtene, men rederne overtar litt etter litt administrasjonen. Foreløpig foregår dog forhyringen gjennom de samme kontorer som under krigen, det er tørnsystemet som er innført. Under krigen var det nødvendig. Hver hyrekontrakt var minst 6 måneder. Hvorvidt systemet blir opprettholdt må bli gjenstand for diskusjon"

    "hvordan var det med trekksystemet?". Alle ble trukket for skatt . 10 % for gifte, og       15 % for ugifte. Dette er midler som ble inntatt i Det Norske Innskudds- og Trekkontor og forvaltet av det . Senere må det bli et oppgjør mellom kontoret og de respektive kommuner. Dessuten var det også et tvunget sparetrekk. Det burde kanskje vært større, men De vet tvang er aldri populært. I det hele tatt er det nå et svært oppgjør som forestår, både overfor reder og mannskap. Men alt dette ligger utenfor Nortraships virkefelt".

    Hva er Deres inntrykk av skipsfartens stilling i dag?" "Skipene er i alle fall i merkelig god stand tross den lange tiden. Vedlikeholdet har vært utmerket. Vi må huske på at båtene tross alt under krigen fikk lengere tid under land, enn vanligvis i fredstid. Tankbåter for eksempel ligger normalt aldri så mange døgn. Det tok tid å vente på konvoiene. Så klassifisering og lignende ble det som regel tid til, maling var det aldri noen vanskelighet med. Så våre store båter er meget gode enda". "har De sett noen av de nybygde svenske vi fikk levert etter krigens slutt?" "Ja, det er en fornøyelse å komme om bord i dem. Det er riktig komfortabelt for offiserer og mannskap, enmannslugarer i stor utstrekning. Forresten har ominnredningen på våre båter under krigen også medført at det vil bli gode lugarforhold, det ble innredet ekstra rum til kanonmannskapet, og her vil nå bli bra salonger i fredstid".

    "Og nå skal De tilbake igjen?". "Ja, jeg blir med på å avvikle kontoret, og det vil bli etter hvert på nyåret. Men jeg går ut igjen til sjøs senere, det er tross alt det jeg liker best".

    Fru Mortensen har vært over i sommer hos sin mann. Hun har funnet ut at forholdene har bedret seg utrolig fort her hjemme. Under krigen var det nok bedre derover, de fikk i alle fall alltid sine rasjoner og det var lite surugatvarer . Men nå er forholdene like gode her hjemme, sukker og smør er det nesten mindre med enn hos oss. Vi er enige om at vi på mange måter kan se lysere på fremtiden, og vi skilles med de beste ønsker for nyåret.

    G.L.

    Morten Morensen døde i Sydney, Australia 26.mars 1952. Kremet, sendt hjem og gravlagt ved V. Moland kirkegård.

    Kilder

    RA/S-2081/F/Fe/Fea/L0078

    Norges Skipsførere 1933-1935

    Kilde "Sjøhistorie"

    Personbeskrivelse nr.1099 Lillesand  Mønstringsdistrikt " Sjøens folk "- Odd Knudsen / Peder Larsen. Lillesand Folkebibliotek.