Bark Derwent

• Andre opplysninger

  Historikk :
  v/ Brevik Historielag:
  
  

  Bark DERWENT ble sjøsatt 10. januar 1868 ved verftet til John Crown i Sunderland,
  England. I Sunderland lå det skipsverft på rekke og rad langs elven. Nær elvens
  utløp i et område i Sunderland som heter Monkwearmouth lå verftet til John
  Crown, kjent under navnet Strand Slipway. Crown var familie med
  tradisjoner i Sunderland. Det fortelles at helt tilbake til år 1761 hadde
  familien drevet shippingvirksomhet. Men det var Luke Crown som etter å ha gått
  i skipsbyggerlære hos Henry Rudd i Monkwearmouth og Pallion i Sunderland,
  begynte med sitt eget verft i 1807 som gav grunnlaget for ekspansjon.
  John Crown var 2. generasjon i firmaet og han kjøpte verven hvor «Derwent» ble
  bygget ved Strand, Monkwearmouth av John Candlish i 1847.

  John Crown verftet bygget en rekke fine seilskuter og fikk et godt omdømme som
  byggere. I arkiver har man funnet frem opplysninger av over 90 seilskuter
  bygget ved Crown i det forrige århundre og enda er ikke listen fullstendig.

  DERWENT ble bygget som bark. Materialene som ble brukt var tysk og fransk eik samt
  engelsk eik. Kjølen ble strukket av amerikansk og engelsk alm, roret var av
  engelsk eik. Ellers ble det benyttet Øst-India teak. Selve skroget ble planket
  opp av amerikansk alm. Dekket ble lagt av furu (yellow pine). «Derwent» ble
  klassifisert i Lloyds register i klasse 10 Al og hun forble i denne klasse fram
  til 1883 da hun ble solgt til The Great Grimsby Ice Company Ltd. Da den ble
  sjøsatt en størrelse på 394 brutto tonn, 372 netto tonn. Lengden var på 128
  fot, bredde 28,05 fot og 17,2 fot dypgående ifølge besiktigelsesrapporten ved sjøsetting.

  Da den ble sjøsatt i 1868 ble den hørende hjemme i Sunderland og eier var R. Gayner.
  I hele 15 år var den registrert i Sunderland. Ut over skippernes navn er det lite
  opplysninger fra den tiden. I Lloyds register fra 1872-73 finner vi at skipperen på
  «Derwent» heter Sorensen og det lyder meget norsk. Østkysten av England
  hadde jo god kontakt med Norge på den tiden. At det var mange norske
  sjøfolk ombord i engelske skuter skal vi se når vi kommer til «Derwent»s Grimsby tid.

  Som is-skute i Grimsby.
  Det var den 20. september 1883 at «Derwent» ble overført fra Sunderland til Grimsby.
  Grimsby som var en av de største fiske byer i England, hadde foruten sin
  trålerflåte, en flåte av seilskuter som dro til Norge for å hente blokk-is til
  bruk for nedkjøling av fisk under transport fra fiskefeltene og frem til
  forbruker. Det var The Great Grimsby Ice Company Ltd. som overtok «Derwent» for
  å sette den inn i is-farten.

  Det var J. O. Hawke som var disponerende reder for «Derwent» i den tiden den hørte hjemme i
  Grimsby. Skutens fører var John R. Westlake, han overtok skuten i oktober 1883.
  Han var da 63 år gammel og hadde seilt på Nordsjøen et helt liv. Han var godt
  kjent i Brevik og hadde før han overtok «Derwent» bl. a. «Athenian» som seilte
  i is-farten på Brevik.

  Med seg hadde han også sin sønn J. R. Westlake på 29 år. I mannskapslisten finner vi også
  Gunder Christiansen (29) og Oluf Børresen (24) begge hadde tidligere stått
  ombord i «Alliance» tilhørende samme rederi. Fra nå av var «Derwent» fast gjest
  i Brevik i mange år fremover. Den seilte med is fra Brevik til Grimsby, og gikk
  ofte i ballast på hjemturen.

  I 1884 finner vi flere sjømenn fra Brevik ombord på «Derwent»: Ole Amundsen (33) og Emanuel
  Eriksen (21). På engelske skuter var det vanlig med læregutter ombord. De hadde
  kontrakt som ga dem utdannelse. Ombord på «Derwent» finner vi i 1886 en slik
  gutt. Han het Arthur Lee og var 17 år gammel fra Grimsby.

  I 1886 er Oluf Børresen (26) fra Brevik ombord i
  «Derwent» igjen. Det samme gjelder Johannes Eriksen (45) fra Brevik som hadde
  vært ombord i «Warden Law» tilhørende samme selskap. Ole Olsen (33), også fra
  Brevik finner vi ombord. En annen med et kjent familienavn i Brevik, H. J.
  Rohde (29) finner vi påmønstret «Derwent» 21. november 1886. I mannskapslisten for «Derwent» fra 1886 står det at mannskapet skal
  bestå av 16-mann, derav 5 sjømenn. Det vil si at det må være minst 5
  fullbefarne sjømenn ombord til enhver tid. Mannskapet kunne delta både i
  lasting og lossing hvis skipperen forlangte det.

  I løpet av ett år kunne det være opptil over tyve sjømenn påmønstret «Derwent». Det var flere
  som stod ombord bare et par turer.

  I 1888 har vi nok en Breviksmann ombord, H. Sørensen (39). Han påmønstret «Derwent» 28.
  januar 1888 etter å ha vært ombord i «Baidar». Men det kunne bare ha vært denne
  ene turen, for den 17. mai 1888 er han igjen påmønstret «Derwent» etter å ha
  vært om bord i «Fanny Bresland». Når vi kommer til 1889 har vi en rekke sjømenn
  fra Brevik ombord. I tillegg til de før nevnte har Anders Torgersen (50) kommet
  ombord.

  Av mannskapslistene fra 1880-årene går det frem at det var mest engelskmenn ombord
  i «Derwent». Det var jo naturlig, men innslaget av norske sjømenn var ganske
  stort. Ellers var det enkelte svensker og finner ombord. En amerikaner fra
  Philadelphia var kokk ombord. Han hadde også vært ombord i «Alliance».

  Da the Great Grimsby Ice Company Ltd. avhended alle sine isskuter i tidsrommet 1888-1890 ble
  flesteparten innkjøpt til Norge av Cornelius Røe i Brevik. Så også med
  «Derwent». I brev av 28. november 1891 til de britiske myndigheter bekrefter
  den britiske vice konsul i Brevik, S. C. Larsen, med stempel og sign at
  «Derwent» er overført til selskapet Union Co., Brevig med Cornelius Røe som
  korresponderende reder.

  Under norsk flagg
  Dermed hadde «Derwent» blitt norsk. Skuten ble registrert i Brevik og forble hjemmehørende
  her til den forliste i Nordsjøen i 1920.

  Den første skipperen på «Derwent» under norsk flagg var Edward Abrahamsen som bodde på Øya
  i Brevik. Han stod ombord som fører helt til han ble avløst av Anders Andersen
  i 1894.
  "Derwent" gikk da mest i is-fart med blokk-is fra Breviksdistriktet og til Grimsby og senere
  Ostende. Returen var enten med kull eller i ballast

  I is-farten gjaldt det å komme hurtig frem med isen, slik at man slapp med minst mulig
  svinn av lasten. Denne seilasen artet seg mange ganger som rene kappseilasen
  begge veier.

  Den hurtigste tur «Derwent» gjorde rundt århundreskiftet med Andersen som fører, var en tur
  fra Grimsby til Langesund på 36 timer. I 1898 gjorde «Derwent» hele 12 turer på
  11½ måned mellom Brevik og Grimsby med is. Det gjaldt å fa lastet isen hurtigst
  mulig ved ishusene i Breviksdistriktet slik at man kunne stikke til sjøs før
  konkurrenten.

  «Derwent»s hurtigste tur Brevik - Grimsby - Brevik var 13 dager.

  Et av stedene som «Derwent» ofte lastet is var ved Bua ved Mørjefjorden. Firma H. M.
  Albretsen i Brevik hadde en større is forretning der. I 1894 og noen år
  fremover førte H. M. Albretsen dagbok over virksomheten ved Bua.
  Dagboken er fremdeles i familiens eie, og den belyser mange sider av is-trafikken.
  Her er tatt med is-tykkelser, vær, arbeidsforhold, forretningsforhold, økonomi osv.

  Her er noen linjer fra
  dagboken ang. «Derwent». Sitat:

  «1894 Aug. 30 - Capt. Andersen fra Sandøen
  ankom for at hente en Ladning Is som jeg solgte til Hawke, Grimsby for 214 d
  pr. Ton. Begyndte at laste Fredag 31de om Morgenen og var ferdig Lørdag 1st.
  Sept. kl. 5/2 efterm., hvoretter den gik lige tilsøs. Hurtig Expedition grundet
  concuranse med «Oryx», Røe, der blev grundigt snydt af «Derwent».

  I denne forbindelse var det altså The Great Grimsby Ice Company Ltd. som var avtager av isen.
  Hawke som Albretsen nevner i sin dagbok var antagelig den samme Hawke som stod som
  korresponderende reder for «Derwent» før den ble solgt til Cornelius Røe.

  "Derwent" ble brakt til Framnæs Verksted i Sandefjord for større vedlikeholdsarbeider i 1901.

  Mens den lå der på verkstedet i Sandefjord ble den brannherjet.
  Skuten var uten mannskap og tilsyn og man antok at det hadde tyver om bord som hadde
  som hadde forårsaket brannen. Akterenden av skuten brant delvis opp.
  «Derwent» måtte bygges om og rigges på nytt. Den ble da rigget om til Skonnert.
  Fra 1901 var altså bark «Derwent» blitt skonnertskib «Derwent».
  Den fikk samme seilerdyktighet, samtidig som den ble lettere å føre og fikk
  bedre sjødyktighet.

  Anders Andersen har engang fortalt at de lå i Grimsby med «Derwent». Det blåste ganske kraftig
  og havnen lå full av små danskeskuter som ikke torde gå ut. Andersen lot
  «Derwent» gå ut for frisk vestavind og fikk siden en sydost og gjorde en hurtig reise.
  Da de kom til Grimsby etter å ha vært i Brevik lå fremdeles danskene der.
  Andersen har fortalt at det var ikke liten røre blant danskene da
  «Derwent» på ny kom inn i Royal Dock i Grimsby.
  
  Skipsførere:
  1868 - Dunn
  1872 - Sørensen
  1874 - Frith
  1879 - L. White
  1880 - Walker
  1881 - J. Walker
  1883 - J.R. Westlake
  1892 - Edward Abrahamsen
  1904 - Christopher Anker Røe
  1912 - Nils Christian Johnsen

• Mannskap
• Bilder (0)
• Dokumenter (0)