D/S Jetta

• Andre opplysninger
  1. 

     Copyright: Foto ved Sven Gerner-Mathisen
     Bilde 1 av 2

  HISTORIKK:
  v/H.Larsson-Fedde.
  
  Hjemmeflåten 2.verdenskrig.

  /1914: A/S H. Pingel, København, Danmark - OSCAR
  /1914: N.N., Tyskland - W 6
  /1919: G.A. Kottke, Bremerhaven - W 6
  /1919: J.M. Schwartau, Hamburg - OSKAR
  /1919: Alb.Th. Spethmann, Hamburg - OSKAR
  /1920: M. Grundmann, Stettin - OSKAR
  /1920: Franz Witte & Co. Gmbh., Stettin - OSKAR
  /1925: A/S Tønsberg & Hortens D/S (P. Johannessen) Tønsberg - TRANSPORT 2
  /1928: D/S A/S Veritas (Bertrand Jacobsen) Arendal - LLOYD
  /1938: D/S A/S Veritas (O. Børresen) Oslo - LLOYD
  /1939: C.Henry Smith, Oslo - JETTA
  1/1943: Rederi A/S Skandinavisk Samseiling (Arild G. Mathiesen) Oslo - JETTA
  8/1948: Ramon de la Sota Jr., Monrovia - LABURDI
  /1952: Petrol Mare S.p.a., Palermo, Italia - DRAGO I
  /1954: Omdøpt - CORNELIA
  /1956: Traschimici S.p.a., Palermo - CORNELIA
  /1961: Soc. Siciliana Transporti Navali Drago Mare S.p.a., Palermo - CORNELIA
  /1971: Cant. del Varignano, Le Grazie, Spezia for opphugging. Påbegynt 22/3-1971. Ferdig: 31/5-1971
  
  
  Se også
  http://www.warsailors.com/homefleet/shipsj.html#Je

  Hjemmeflåtens innsats. 

  D/S «JETTA» og D/S «Herfinn».

  Den norske handelsflåtens krigsinnsats i Nortraship regi er Norges-historie. Dog må man også her undres over hvor fort glemselen senker seg. Forbløffende upåaktet har den hjemmeværende flåtens innsats under dobbelt ild alltid vært. Den ytes imidlertid fortjent anerkjennelse i Birger Dannevigs bok «Skip og Menn». Der skriver forfatteren følgende:

  Dampskipet «Jetta» av Oslo - kaptein Thomas Kjellevik, gikk i sivil forsyningsfart på Skagerak og Kattegat og landsatte herunder eftersøkte personer i Sverige.

  AGM skriver «Mine nærmeste medarbeidere hos Heitmann & Søn sluttet seg til meg. 

  Det at vi var delegert livsviktige oppgaver under Skipsfarts direktoratet ga en viss beskyttelse, og vi slapp å ha med tyskere og NS-myndigheter å gjøre. 

  Vi kjøpte også fjellgården Nordre Ruud i Kvinnegardslia, Ål i Hallingdal, for å ha den som tilfluktssted når det røynet på».

  Arild Gerner-Mathisen var flere ganger illegalt i Sverige under krigen, å komme seg over med skip var enkelt. Etter et besøk hos nabo Sverre Elingsen som var knyttet til SOE´s i Stockholm, var det å komme seg tilbake mer komplisert, og følgene av å bli tatt og etterforsket var ikke hyggelig å tenke på. Men han tenkte annerledes den gang - enn siden. De tynne råd han fikk, svarte ikke til risikoen han hadde tatt. Han hadde regnet med å måtte ta seg over grensen, men fikset det på annen måte.

  D/S «Herfinn» som han hadde på timecharter anløp Hälsingborg under et påskudd og tok ham om bord. Land settingen var mer nervepirrende.

  Grytidlig 17. mai gikk skipet inn på Sandviksbukten. Ved Kalvøya kom hans medarbeider Niels Magnus i robåt langs skutesiden, noe blek men fattet. Kom raskt på land med bagasje som inneholdt litt av hvert, skipet turnet, gikk ut og inn fjorden til sin kaiplass i Oslo. Der var alle deputasjoner på plass for mottagelsen. AGM var ikke  ombord slik Gestapo hadde fått informasjon om, og  reiste derfor umiddelbart til hans hjem på Sandviksåsen, hvor han inntok sin frokost. 

  Han ble kjørt inn til Victoria Terrasse for avhør og på vei ut til bilen som ventet klarte han å si «er det ikke vanlig at fangen skal gå i midten» på flytende tysk. 

  Han hadde kjempe flaks og ble løslatt samme dag.

  
  D/S «Jetta» Gislene ga klar beskjed.

  Men om fortsatt virksomhet, kanskje midt oppe i invasjon og krigshandlinger, var det nå beslutninger å ta. D/S «Herfinn» ble tilbakelevert skipsfartsdirektoratet, og et par dager senere kom invasjonen i Normandie. «Jeg bestemte meg nå for å drive med vårt eget skip «Jetta», og bare med det, i vår forsyningsfart på Danmark til krigens - snarlige - opphør. Etter alt som var skjedd, ville jeg ikke ta flere sjanser, og dro til fjells til Nordre Ruud i Ål i Hallingdal. Etter spenningen omkring Stockholms oppholdet var det befriende å komme til fjells.

  D/S «Jetta» var med åpenbart fingert maskinskade gått til Gøteborg. Der var skipet blitt rekvirert av Nortraship. Kaptein Thomas Kjellevik´s motiv for «nødhavn» var klart: Skipet var knyttet til transport av flyktninger til Sverige.

  Man ventet meg hos Edye i Reichkommissariat. Jeg var i sannhet «between the devil and deep blue sea» og så utrygg på min videre skjebne.

  En grytidlig augustdag fikk vi storbesøk på Sandviksåsen. Tyskere med bil var utenfor å ringte på.

  De presenterte seg - Deutsche Sicherheitspolizei. Ble tatt i forhør på Victoria Terrasse av Kriminalkommissar Essers folk. Jeg forega nok en gang indignasjon over å være fratatt mitt eneste skip. «De sitter jo her å lyver!» brølte forhørs gestapisten. 

  «Man venter Dem i Reichskommissariat - Sie gehen allein, aber in spätestens einer Stunde kommen Sie zurück. En tiltalende herr Schallinsky mottok meg pent. Jeg forsto av samtalen at det hadde vært livlig diplomatisk virksomhet med Stockholm, men svenskene var nå ikke villige til å gi etter.

  «Grüssen Sie die deutsche Sichereitspolizei», sa han etter en kort samtale. «Sie und wir haben alles mögliches gemacht, aber müssen noch warten». Godt innenfor Kriminalkommissar Essers frist var jeg tilbake på Victoria Terrasse. Man kunne holde øye med meg hele veien, om jeg kom tilbake. Jeg var entlassen og fikk gå. Beskjed var alt godt til Sverige om at jeg var arrestert. Men i Kristiansand slo Gestapo til for fult. Kaptein Kjellevigs slekt, ialt 21, ble på Terbovens høye ordre sendt til Grini. Terboven selv hadde gitt Senator Otte i oppdrag å ta seg av Jetta-saken.

  Sammen med rederiets ansatte Niels Magnus, tilbød vi oss  å gå i arrest i stedet for familiemedlemmene. Nå satt det 19 gisler tilbake - og de smuglet hemmelige brev ut fra fengselet, der de sendte hilsener til kaptein Kjellevig i Sverige. -«Bli hvor du er. Vi er stolte over å sitte». Gislene ble først satt fri ved kapitulasjonen og ble feiret i Kristiansand.

   

• Mannskap
• Bilder (2)
• Dokumenter (0)