Arne Rudolf Storvik Stumpe

Informasjonen om registrerte krigsseilere er ikke nødvendigvis fullstendig. Eksempelvis vil mønstringer og utmerkelser for enkelte sjøfolk bli registrert senere, ettersom nye kilder blir gjennomgått.

Født

19. august 1919

Kjønn

Mann

Nasjonalitet

Norge flaggNorge

Relasjon til fylke

Østfold

Annet

  • Deltok i 2. verdenskrig
  • "Krigsveteraner på vei ut av Sjøforsvaret", Fædrelandsvennen, 16. oktober 1982, s. 24:

    "Arne Rudolf Stumpe er Drøbak-gutt. Også han hadde sine planer for fremtiden klare. Han hadde søkt på Sjøkrigsskolen, den 20 år gamle lettmatrosen som befant seg om bord i "Teneriffa" i Aden da Norge ble angrepet 9. april 1940.

    Et par måneder senere, to dager før Dunkirk, og en god uke før de siste nordnorske soldatene måtte overgi seg etter en to måneders lang kamp mot tyskerne, gikk Stumpe i land i London og forsøkte å komme med i de norske væpnede styrker utenlands. Litt motstrebende forteller Stumpe at han havnet i Hæren, i dennes avdeling i Skottland. Det hører med til den godmodige knivingen mellom forsvarsgrenene at en marinemann nødig vil ut med at han en gang har trukket i "gampe-uniform".

    - Jeg ville om nødvendig  ha stillet naken hvis jeg bare hadde fått være med å slåss. Slik var det den gangen, tilføyer Stumpe som for øvrig etter intense søknader til Marinen ble overført fra Hærens avdeling i Skottland til kadettutdannelse i den britiske marine.

    Etter tre års tjeneste på britiske marinefartøyer kom Stumpe over på norske krigsskip. Han var på undervannsbåt i den siste tiden, bl.a. et tokt med "Ula" som torpedooffiser, med R.M. Sars som skipssjef og Olav Longva som skipskamerat.

    Arne Stumpe fikk en meget variert krigstjeneste. Han seilte på Middelhavet, Nordishavet, Atlanteren og Kanalen, og han var med i mange harde trefninger. Bare en gang opplevde han å bli torpedert. Det skjedde i Middelhavet, men mannskapet slapp å gå i båtene".

    Kilder

    RA/RAFA-5156/G/Gb/Gbb/Gbba/L0004

    "Krigsveteraner på vei ut av Sjøforsvaret", Fædrelandsvennen, 16. oktober 1982, s. 24.