«Domstolene. Svartelistene. Militærfengslene. Dette må fram i lyset. Det er skyggeområder i historien om andre verdenskrig som må løftes fram,» fastslo Jon Michelet til Dagsavisen 14. juni 2015 (https://www.dagsavisen.no/kultur/krigsseilerne-som-kom-i-fengsel-1.366295) I bind nr. 4 av "En sjøens helt", ble derfor Halvor Skramstad sendt til militærfengselet i Dundee, hvor også den "ekte" krigsseileren Ingvald Wahl fikk et opphold under krigen (beskrevet i Jon Michelets bok "Den siste krigsseileren, Ingvald Wahls historie" fra 2007).
I forlengelsen av Jon Michelets utspill i 2015, skrev forsker (PhD) Bjørn Tore Rosendahl ved Norsk senter for krigsseilerhistorie, en avisartikkel som tok opp disse temaene: https://www.dagsavisen.no/debatt/fra-seilingsplikt-til-yrkesforbud-1.674187. Artikkelen er også tilgjengelig for nedlasting nederst i denne siden. Rosendahls forskningsfunn rundt denne tematikken ble første gang publisert i artikkelen "Patriotism, Money and Control: Mobilization of Norwegian Merchant Seamen during the Second World War" i Scandinavian Journal of History, Vol 40, No 2 2015. Her beskrives den sentrale norske rollen i etableringen av allierte sjøfartsdomstoler, hvor 390 norske sjøfolk ble dømt til fengsel og 960 ble bøtelagt. Forskningsartikkelen avdekket også det brede allierte samarbeidet med å spore opp og internere sjøfolk som oppholdt seg ulovlig i USA. Etter internering fikk sjøfolkene valget mellom å seile eller bli deportert til Storbritannia og stilt foran en sjøfartsdomstol.
Å bli svartelistet kunne få store konsekvenser for den det gjaldt også etter krigen. Som Guri Hjeltnes skrev i bind 3 ("Sjømann, lang vakt") av Handelsflåten i krig, s. 377:
Etter krigen ble det hjemme i Norge fulgt opp krav om at det «i stedet for redernes egen forhyring skulle registreringen og hyreanvisningen foregå ved offentlige mønstrings- og arbeidskontorer, med ventehyre og oppholdsgodtgjørelse fra den dagen sjøfolkene møtte fram på anvist forhyrings- eller samlingssted».
Sjøfolkene ønsket den hyreformidlingen og pool-ordningen som hadde vært praktisert så effektivt i krigsårene. Kravet ble fulgt opp ved provisorisk anordning av 18. mai 1945, men det oppsto raskt krav fra rederhold om at tørnordningen skulle opphøre.
«Skibsfartens Arbeidsgiverforening utga en «hvitbok» høsten 1946 der problemer med avlastningsmannskapene i handelsflåten beskrives i detalj og hvor skylden for situasjonen tillegges tørnsystemet. Redere og kapteiner ønsket å få velge sine mannskaper, ikke å bli tildelt «en hvem som helst» på tørnlisten, en sjømann av typen «bad element». Samordningsnemda på sin side imøtegikk argumentasjonen. Tørnsystemet ble opphevet f.o.m. 15.1.1947, til stor forbitrelse for Sjømannsforbundets medlemmer. Ledelsen i Norsk Sjømannsforbund forsvarte tørnsystemet fram til 1946, men gjorde så retrett».
I 2018 publiserte Magnus Høgås sin masteroppgave i historie "Handelsflåtens svarte får". Her beskrives en gradvis etablering av "Bad Elements-arkivet" til Nortraship under krigen. Han skriver at manglende oppmøte til vakt, rømming og fyll var den vanligste grunnen til registrering. I følge Høgås inneholder kartoteket 6-7000 navn. Etter krigen ble nye såkalte svartelister utarbeidet med nordmenn som hadde vist "unasjonale holdninger" under krigen.
Bad Elements-arkivet består av følgende seks lister, jf Høgås:
- Sjøfolk som var rapportert med mer enn 3 forsømmelser.
- Sjømenn utelukket fra handelsflåten.
- Offiserer med disiplinærbrudd.
- Alfabetisk oversikt over alle registrerte
Disse 4 listene utgjorde grunnlaget for Liste 5 og 6. - Underordnede med tre eller flere forsømmelser i Bad Elements-arkivet og mannskap dømt i den norske sjøfartsdomstolen eller i utenlandske domstoler.
- Offiserer med forsømmelser på bakgrunn av Bad Elements-arkivet og offiserkartoteket. Ikke krav om 3 anmerkninger.
«Bad Elements»-arkivet befinner seg i dag følgende plass: Riksarkivet, S-2118 – Nortraship London, Maritime Department, Fg – Bad Elements. https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000282427
Merk at «Bad Elements»-arkivet er klausulert av hensyn til personvern (ikke tilgjengelig for offentligheten).
