Følgende tekst er basert på informasjon fra Store norske leksikon, profilside til HL-Senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter), og profilside til BI:
Guri Hjeltnes ble født i Stavanger 23. oktober 1953. Som historiker har Hjeltnes skrevet om tema som feminisme, norsk fascisme og om Dagbladet, men har særlig vært opptatt av norsk okkupasjonshistorie. Hjeltnes har blant annet vært med å utgi/redigere bokverket Den norske nasjonalsosialismen (1982). Det bokverket fra 1980-tallet som skulle få størst betydning, var Hverdagsliv, Bd. 5, Norge i krig. Fremmedåk og frihetskamp 1940-1945 (Hovedredaktør Magne Skodvin, 1987). Boken ble i 2015 i en kåring inkludert som en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig.
I årene fra 1988 til 1995 fikk hun på oppdrag fra Norges forskningsråd å skrive to bind i "Handelsflåten i krig".
Utdrag fra "- Villig til seilas med krigsseilerne, sier Guri Hjeltnes - ei jente med tæl!" i tidsskriftet Krigsseileren, nr. 1, 1988, s. 4, 21:
"Endelig, vil noen si. Nå kommer historien vår! I siste liten, vil andre si. Og atter andre er kanskje skeptiske: Kan denne etterkrigsgenerasjonen yte oss full rettferdighet?
Dette sier Guri Hjeltnes i en prat med "Krigsseileren", en formiddagsstund på Forbundskontoret, og hun fortsetter: - Jeg kan ikke annet enn si meg hjertens enig med alle de som har ventet i mange år, ja snart et halvt århundre på at sjøfolkenes historie skulle framstilles samlet, over et bredt lerret. Det var på høy tid! Og det er altså jeg som har fått oppgaven. Som en av krigsseilerne allerede har skrevet til meg: "Du får en brask seilas". Men jeg er beredt. La meg bare si det, på det meste."
Utdrag fra Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945. Bd. 3. Sjømann, lang vakt, Oslo 1995, s. 5, 10-11:
"Seks år. 35 000 mann. Sju hav. 50 år etter. Hvordan griper man det an? Kan man yte en yrkesgruppe som sjøfolkene rettferdighet? Kan man skrive balansert om dem? Kan man skrive alt? Selvsagt kan man skrive om et så godt dokumentert kapittel fra 2. verdenskrig. Men vinklene må velges. Kildene er mange og gode. Det er skrevet om sjøfolkene før. Stoffet tåler flere runder. Etter denne boken, enda en, og enda flere. [...]
Den norske krigslitteraturen øker. Beretningene om sjøfolkene er med i denne bølgen. Hvis man vil være høytidsstemt kan man si at det er et privilegium å skrive om norske sjøfolk under 2. verdenskrig. Deres liv og arbeid - faktisk deres daglige brød - spektaulært, det er dramatisk. Og - ikke minst: Innsatsen handelsflåtens folk gjorde, representerer Norges viktigste bidrag til de alliertes seier.
Hvis man er nøktern og moralsk: Det er viktig stadig å bringe kunnskap videre til nye etterkrigsgenerasjoner. Hvis man er beskjedent optimistisk: Kanskje er det også mulig å finne fram til nytt stoff og kunnskap til krigsgenerasjonen selv, de sjøfolk som fortsatt lever og deres nærmeste".
Hjeltnes kom i arbeidet i kontakt med mange krigsseilere, som satte pris på hennes arbeid. Hun skriver i boken: "For det andre har jeg hatt en storartet tid og omgang med tidligere sjøfolk. Arne Mathisen, medlem i styringsgruppen for prosjektet Handelsflåten i krig 1939-1945 og formann i Norges Krigsseilerforbund 1985-1995, introduserte meg til krigsseilermiljøet og har fra første til siste stund gitt råd og støtte. Mange krigsseilere har, ved siden av å la seg intervjue, stilt opp og diskutert spesielle emner, skrevet brev med informasjoner, tatt en diskusjon over telefon en sen kveldstime m.m.".
Utdrag fra Hjeltnes, Handelsflåten i krig 1939-1945. Bd. 4. Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgjør. Oslo 1997, s. 5-6:
"Når tar historien om de norske krigsseilerne slutt?
I løpet av første halvår 1997 har norske aviser meldt at Norges krigsseilere fortsatt har saker gående med norske myndigheter - det være seg dragkamp om hvem som skal finansiere en film om krigsseilerne for skoleverket, press for å tildele medalje til en utenlandsk sjømann som seilte for Nortraships flåte, eller ønske om at det offentlige betaler for ordning av arkivene til Norges Krigsseilerforbund. Nei, historien har visst ingen ende...
Selv visste jeg som forfatter ikke hva jeg i sin tid tok fatt på. Verket Handelsflåten i krig 1939-1945 var opprinnelig planlagt å omfatte en bok om de norske sjøfolkene på Nortraships flåte. Ganske raskt førte påtrykk fra flere hold til at det ble to bøker om sjøfolkene. Det ble sagt at "... når rederne får to bøker, bør sjøfolkene også få to bøker om sin innsats". Verket Handelsflåten i krig 1939-1945 endte opp som - med Handelsdepartementets/Utenriksdepartementets varme velsignelse - et fem binds verk. To bind omhandler ulike sider ved storrederiet Nortraships historie, ett drøfter hjemmeflåtens skjebne og to bind omhandler sjøfolkene.
Oppdragsgivers ønske har vært at resultatet skulle skrives med bred penn og med faghistorisk forankring. Styringsgruppen for prosjektet tok det som en selvfølge at når jeg hadde påtatt meg å skrive en bok, så kunne jeg skrive to bøker. Jeg aksepterte dette med begeistring - uten egentlig å vite hva det innebar rent arbeidsmessig, i kildegjennomgang, i forfatterskap. Det er da også blitt to bøker som hver står på egne bein: bind 3, Sjømann - lang vakt utkom i 1995, og bind 4, Krigsseiler - krig, hjemkomst, oppgjør, utgis nå i 1997.
Foreliggende bok er blitt langt mer omfangsrik enn planlagt. Stoffet har vokst mellom hendene mine. En ting er at det skriftlige kildematerialet allment er stort. Når boken i tillegg er lagt opp kaleidoskopisk - med kapitler ordnet tematisk (og herunder kronologisk) - og spenner fra en verdensomspennende sjøkrig til helse og økonomiske og sosiale forhold i den private verden hos krigsseileren og hans familie, er spekteret av kilder blitt ekstra vidt - og selvsagt spennende å arbeide med. I tillegg har jeg gjennom noen år etablert kontakter i krigsseilermiljøet, dels gjennom intervjuer, dels gjennom sosial omgang på møter og treff mellom krigsseilere og deres familier, dels gjennom korrespondanse. [...]
Møysommelig arbeid, javel. Men flotte år. Det har vært et privilegium å få skrive om Norges sjøfolk som seilte på Nortraships flåte i årene 1939-1945 og også følge dem et stykke inn i etterkrigsårene".
De to bindene ble del av Hjeltnes sin doktorgradsavhandling. Hjeltnes ble Dr. philos i historie i 2002 ved Universitetet i Oslo.
Bindene ble godt mottatt av publikum. Handelsflåten i krig var et pionerarbeid som brettet ut et nytt, stort lerret om Nortraship, store og små fortellinger om skip og sjøfolk, økonomi, sosialhistorie, sjøfartshistorie og 2. verdenskrigshistorie, hvor det løpende ble ordnet kilder mens forfatterne var i arbeid. 5-bindsverket er i dag standardverket på krigsseilernes historie.
I 2016 ble Hjeltnes, Jon Michelet, skuespiller Helge Jordal og Stiftelsen Hestmanden kollektivt tildelt Anders Jahres kulturpris. Dette for deres innsats for å formidle og ta vare på norske sjøfolks dramatiske liv og historie. Prisen er en æresbelønning for fremragende innsats fortrinnsvis for norsk kulturliv.
Følgende tekst er hentet fra profilside til HL-Senteret og profilside til BI:
I 2004 ble Hjeltnes professor ved Handelshøyskolen BI, og i 2008 tiltrådte hun som prorektor frem til 2010. Fortsatte i 2011 som professor. Hjeltnes har blant annet vært involvert i utviklingen av journalistutdanningsprogrammet ved BI. Fra 2012 er Hjeltnes direktør ved HL-senteret.
I tillegg til en akademisk karriere, har Hjeltnes også fulgt en journalistisk. Hun har vært aktiv som journalist blant annet i Universitas, Østlendingen, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Arbeiderbladet, VG og var frilanser i NRK. Hjeltnes var i mange år leder av juryen til Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP).
21. juni 2022: "fremmet kunnskap om krigshistorien.
Guri Hjeltnes
Fra intervju i Krigsseileren hvor det går frem at Hjeltnes har fått oppdraget med å skrive om krigsseilerne i Handelsflåten i krigCopyright: Tidsskriftet KrigsseilerenForfatterne av "Handelsflåten i krig". Fra venstre: Atle Thowsen, Guri Hjeltnes, Lauritz Pettersen og Bjørn L. Basberg".Copyright: Tidsskriftet Krigsseileren (Foto: Christine Aas)