Erik Bye er omtalt og skrevet om i mange sammenhenger. Nedenfor kan man lese utdrag og sitater fra mange av disse kildene.
SNL, Erik Bye. Av artikkelforfatter Arne Bonde:
"Erik Bye [1. mars 1926-13. oktober 2004] var Norges mest prisbelønnede radio- og fjernsynsmedarbeider. Han vant et stort publikum med sine populære og engasjerte underholdningsprogrammer og reportasjer. Også som forfatter og visekunstner oppnådde han stor popularitet.
Bye ble født i New Yorks “norske” bydel Brooklyn. Faren var operasanger og måtte som mange sangere til USA for å få engasjement. Så kom børskrakk og langvarig depresjon, og da Erik var seks år, reiste familien tilbake til Norge. De bodde på Ringerike de første årene, men overtok så et pensjonat på Nordstrand, den gang en forstad til Oslo. Her vokste Erik Bye opp. Som tenåring under den tyske okkupasjon 1940–45 kom han med i motstandsarbeid, men måtte på slutten av krigen reise til Sverige, hvor han kom med i de norske polititroppene. Tilbake i Norge tok han examen artium og tjenestegjorde i H.M. Kongens Garde, hvor han endte som sersjant. Med utdannelsesstipend fra USA studerte han engelsk, journalistikk og drama ved Midland College i Nebraska, og 1953 ble han M.A. i engelsk litteratur og drama ved University of Wisconsin.
Ved siden av studiene reiste han omkring i det forjettede land og tok de jobber han kunne få når han trengte penger til studiene. Han var fabrikkarbeider, sjauer og lastebilsjåfør, han seilte på båter som krysset verdenshavene og manøvrerte lasteprammer og taubåter på New Yorks havn. Han fikk engasjement som skuespiller, var journalist og i en periode barkeeper. Inntrykk ble suget inn og erfaringer og opplevelser skrevet ned. Mye av det kom senere med i bøker som nesten alltid var blant bestselgerne.
1953 kom Erik Bye tilbake til Norge; han arbeidet som journalist for Associated Press og fikk spesielle oppdrag i NRK. 1955 reiste han ut igjen, denne gang til London, hvor han i tre år arbeidet ved BBC Overseas Services. Her fikk han inngående trening i den tids mest avanserte radiojournalistikk. Anthony Martin, en av BBCs fremste medarbeidere, oppdaget hans spesielle talent og var en god rådgiver.
Tilbake i fast stilling i NRK fra 1958 markerte han seg raskt som en dyktig radiomann som kunne brukes til alt, fra allround nyhetsreporter til leder av underholdningsprogram eller kulturdebatter. Med sitt gode humør, sin idérikdom og ekte toleranse gled han lett inn i det spesielle miljø som den gang preget Marienlyst.
Byes underholdningsprogrammer hadde som regel et meningsfullt innhold, uten at det ble påtrengende. Da NRK var alene i eteren, og mente at hele Norge måtte underholdes hver lørdagskveld, syntes han det var ekstra utfordrende å være programleder. “Det skal være hyggelige programmer,” sa han, “men ikke bare til kos”. Sjømannsprogrammene gav ham det store gjennombrudd. Vi går om bord, med Det norske sjømannskor og en livsbejaende Erik Bye som både programleder og forsanger, ble for store deler av det norske folk en naturlig del av juletradisjonene. Det samme ble Alf Prøysens Julekveldsvise, som slo igjennom i Erik Byes visekvelder, som i en rekke år var blant de mest populære programmer og var med på å skape et sterkt visemiljø i Norge.
Våre sjøfolk, og kanskje særlig krigsseilerne, fikk i Erik Bye en støttespiller av imponerende format. Det samme gjaldt folket langs kysten. Han gjorde Redningsselskapet kjent selv i avsides innlandsbygder. Da han hørte at man trengte en ny redningsskøyte, appellerte han til alle nordmenn om å være med på finansieringen. Innsamlingen til R/S Skomvær II i 1960 ble en suksess, og året etter kunne den nybygde skøyta overtas på Stord. I verkstedhallen hvor fartøyet var bygd, ledet Erik Bye et glitrende underholdningsshow. Programlederen selv, sammen med Sjømannskoret, fremførte under stormende jubel Skomværvalsen, skrevet av ham selv. Med Bjarne Amdahls fengende melodi ble den en av våre mest populære sjømannsviser.
Bye mistet aldri interessen for sjøens folk. Han ble æresmedlem i Redningsselskapet og fikk en ny redningskrysser oppkalt etter seg. I en lang rekke år hadde han sine lykkeligste dager som skipper om bord i sin egen skøyte Prøven, hvor han fikk inspirasjon til mange av sine viser.
Erik Bye likte ikke å bli satt i bås; han ville arbeide mest mulig som en fri programleder. Da han flyttet over til fjernsynet, ble han den eneste programmedarbeider som ikke tilhørte noen redaksjon eller avdeling. Han var direkte underlagt fjernsynsdirektøren og fikk sin egen lille stab. Det ble mange spennende reportasjereiser omkring i verden. Han var en våken og dristig krigsreporter, men glemte ikke å gi bakgrunn for krisene. I tragediene med folkegrupper på flukt skildret han flyktningenes fortvilelse, men fikk frem de glimt av håp som finnes i menneskenes overlevelsesvilje. Han visste hvor viktig det var med rask hjelp og rykket i felten når FN-organisasjoner og humanitære institusjoner trengte penger. Han tok tidlig opp krigsinvalidenes skjebne, og gjennom en rekke programmer var han med på å bedre deres tilværelse på forskjellig måte. Hans appeller om å hjelpe sviktet aldri".
"Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgjør", bind 4 i verket Handelsflåten i krig 1939-1945, av Guri Hjeltnes. Oslo, 1997, s. 540-541 og http://www.konvoibyen.com/:
Erik Bye viste engasjement både i krigsseilersaken om lovmessig rett til krigspensjon og om konvoibyen. Det var under en sending av "Vi går om bord" på julaften 1967 at ideen om en konvoiby ble kjent. "Fra 1965 til -68 ble det bygd opp en bred allianse som hadde tyngde nok til å vinne frem med krigsseilernes rettmessige krav ovenfor myndighetene. I en ad-hoc lignende aksjon greide man å reise en kraftig opinion. Ressurspersoner som Per Hansson, Leif Heimstad, Odd Øien, Erik Bye m.fl. stilte seg i spissen. De var hovedaktørene i den senere Krigsseilerstiftelsen. En viktig del av arbeidet var opinionsarbeidet. Her ble det lagt stor vekt på media. Eks. på dette var «Åpen post» med Kjell A. Wig og «Vi går ombord» med Erik Bye. Disse programmene ble på mange måter avgjørende for Tilleggsloven". [...] For å påvise bolignøden blant krigsseilerne ble Krigsseilerstiftelsen opprettet. Hovedmålsettingen var å bygge en «by» som kunne påvise boligbehovet på landsbasis".
"Jens Bjørneboe, Liv Ullmann og 16 andre/intervjuet av Bjørn Gunnar Olsen". Oslo, 1976, s. 29, 31-32.
"Erik Bye - navnet hans står for kvalitet. Det er knapt et menneske i Norge som ikke vet hvem han er. Erik Bye er personlighet og appell. Han har den udefinerbare evnen til å få kontakt med mennesker - til å få frem det som er det enkeltes menneskes særtrekk og egenart. Når Erik Bye er på skjermen en lørdagskveld, blir det en egen stemning i mange hjem: Det blir kanskje mange godord, men Erik Bye fortjener det, fordi han er noe mer enn bare dyktig: Han har det ekstra, som kjennetegner det ekte og personlige i et menneske.
Og likevel. Det er et likevel ved Erik Bye. I den måten han skriver sine bøker og foredrar sine viser på, ligger det en klar undertone av vemod, men ikke resignasjon. Men vemodet - erkjennelsen av livet slik det er, med alt det innebærer av drøm og lengsel, det eier Erik Bye. [...]
[Olsen] - Har du planer om flere bøker?
[Bye] - Jeg har alltid planer om bøker. Det ligger et forsvar i det, at jeg prøver å gå litt mer inn i enkelte ting, som gjennom bøkene mine
[Olsen] - Du innser at du er stuekos til kaffe, en dram, og smågodt på lørdagskveldene?
[Bye] - Det har vært en del skriverier om at jeg har hatt det med å trekke fram mennesker fra dagliglivet, og presentere deres liv slik det er, nakent og enkelt, hvor dramatisk det egentlig er. Jeg er blitt kritisert for ikke å sette disse menneskene inn i en politisk og sosial sammenheng. Det blir sagt, at deres saker burde vært tatt opp av Stortinget eller sosiale etater - ikke av meg, i et underholdningsprogram. Den kritikken har jeg tatt lett. Når jeg trekker frem sjøfolk som har seilt 48 døgn på en redningsflåte og overlevd, er det ikke for å romantisere disse menneskene - like lite som når jeg presenterer en gammel kone som har rodd fiske i Kvenangen i en menneskealder. Jeg gjør det, for å påpeke at slike mennesker eksisterer. Det bærer bud om det overskuddet som finnes i oss alle. Jeg driver ikke med romantisering, men å påpeke det vi nettopp snakket om: Den ekstra dimensjon ved livet vi er ute etter alle sammen. Skal man se det i sosial sammenheng, kan man si at det er galt at et gammelt kvinnemenneske skal sitte og ro i Kvenangen - jeg er ikke ute etter det, til det finnes det andre programposter i fjernsynshuset. Man må skille mellom den sosialpolitiske side av en sak, og den rent menneskelige. Den som har med denne ekstra dimensjonen å gjøre.
[Olsen] - Det er en dimensjon du alltid søker?
[Bye] - Ja, og derfor godtar jeg ikke kritikken mot meg som romantiker. Jeg henleder oppmerksomheten på at slike mennesker eksisterer, og forsøker å vise hvordan de henter krefter til å gjennomføre denne dimensjonen vi snakket om.
- Erik Bye legger til:
- Et sjømannsprogram kan gjøres på to måter. Det foreligger en undersøkelse som viser mentale forstyrrelser hos sjøfolk og deres familier. Man kan lage et seriøst program om dette, på bakgrunn av den foreliggende undersøkelse. Eller man kan ta fram mennesker som enkeltindivider, belyse deres situasjon i et program, som ikke snevrer seg inn til en spesiell side ved deres liv, enten det er sosialt eller psykologisk, men tar sikte på å skildre et enkeltmenneske og sette enkeltmenneskene inn i en større sammenheng. Jeg ville synes vi i slike program skulle presentere sjømenn som andre folkegrupper.
[Olsen] - Søkingen etter dimensjon preger ditt liv?
[Bye] - Det er vel det som preger de flestes liv.
[Olsen] - Får du gitt uttrykk for den dimensjonen i fjernsynsprogrammene?
[Bye] - Ikke alltid. Men det hender".
"Det går en kjempe gjennom landet". NRK TV. Andreas Diesen forteller om Erik Byes liv:
"På 60-tallet var "Vi går om bord", med Erik Bye, Sjømannskoret, Kringkastingsorkesteret og ikke minst sjøfolk synonymt med jul i TV-Norge. Men det begynte på 50-tallet, i radioens Store studio.
[Erik Bye:] fra min side var det et bevisst forsøk på å minne folk om at vi, i tillegg til fjøs og stabbur, det som er i Sandvigske Samlinger, ... Med all ære! Men det er ikke hele norgeshistorien. Vi har en mange tusenårig sjøhistorie, som jeg syntes var neglisjert. [...] Dikt, viser og sanger som knytter seg til vår maritime kultur, var på sett og vis satt til side. Jeg fikk intervjuer med folk som hadde vært med i to verdenskriger. Folk som virkelig hadde seilt på seilskip. Ikke på skoleskip, men som matroser. De menneskene levde fremdeles. De var gamle, men de var der. Og vi visste at gjør vi ikke noe nå, blir den delen av historien borte. Av levende mennesker som kan stå frem og fortelle".
"Fløyterens hjerte: dikt". Erik Bye. Oslo, 1995, s. 31-32:
"Han var den eneste
norske krigsinvalid jeg møtte
som var skadet av giftgass
under annen verdenskrig.
Han var sekstenårig
dekksgutt
på et norsk ammunisjonsskip
som bar litt sennepsgass i lasten
sånn for sikkerhets skyld
om fienden skulle være så dum
å ty til gass igjen, i desperasjon
mot siste fase av krigen.
Det gjorde som kjent
fienden ikke
(annet enn mot jøder, sigøynere
og andre krek
som ikke hadde gass i bagasjen
som de kunne svare med).
Fly senket det norske skipet
under landgangen ved Bari.
Dekksgutten overlevde
(ingen skjønte hvordan)
men fikk sennepsgass i seg
og led av dette
i lange, smertefulle år.
Han ble en kuriositet.
Ingen trodde på ham.
I hjembygda misunte de ham
hans krigspensjon.
Han døde før han fikk medalje".
I boken er også krigsseilerdikt "Guttane", s. 33-35.
Se artikkel i Wikipedia for utfyllende oversikt over priser, bibliografi, diskografi etc: https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Bye
Utvalgt heder:
Da Bjørnsonfestivalen og Dagbladet kåret Norges beste sangtekst etter 1945, var det Erik Byes «Vår herres klinkekule» som vant.
Da NRK i 2005 kåret Århundrets Nordmann, kom Erik Bye på tredjeplass, bare slått av kong Olav V og Einar Gerhardsen.
Spellemannpris i 1972, 1981 og 2003.
Fritt ords pris i 1989.
Utmerkelser:
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1980).
Ridder av Den islandske falkeorden (1981.
Utvalgt TV-program:
"Vi går ombord", program fra 1963 til 1970 tilgjengelig i NRK TV. Tradisjonelt julaftensprogram med Erik Bye som programleder. Programmet skulle være i sjøens tegn og ønsket å være et bindeledd mellom sjøfolkene ute i verden og folk hjemme i Norge. Flere krigsseilere var blant gjestene i programmene.
Lydklipp:
"Bye på by'n. Samtale med veteraner fra Oscarsborg festning 9. april 1940". NRK.no, 10. april 1959.
"Vi går ombord - konvoibyen åpnes". NRK.no, 16. desember 1968.
"Krigen i Østfold 1940-1945". NRK.no, 15. september 1986.
"Erik Bye om forholdet til båter". NRK.no, 9. august 1992.
"Erik Bye om krigen". Ved Reidar Nielsen. NRK.no, 28. mars 1995.
"Erik Bye about the celebration of the end of the Second World War". NRK.no, 28. mai 1995.
"Hale-helt" på Norwegian-fly.
Copyright: Arkivet freds- og menneskerettighetssenterBye, og Leif og Else Heimstad
Copyright: Wikimedia Commons