Artikkel om Per Hansson (1922-1982) i Norsk biografisk leksikon (Store norske leksikon):
"Per Hansson ble en av den nye dokumentarlitteraturens pionerer i Norge i 1960-årene. Hans bøker, de fleste med bakgrunn i norsk okkupasjonshistorie, ble alle bestselgere og nådde opplag på opp mot 50 000 eksemplarer". "Det konkrete målet for hans journalistiske ambisjoner var Dagbladet, hvor han ble fast ansatt 1958".
"Mange hevdet etter krigen at Norge hadde vendt krigsseilerne i handelsflåten ryggen. De livsvarig invalidiserte hadde fått en helt utilstrekkelig og utilfredsstillende pensjonering. Som journalist gjorde Hansson dette forholdet til en av sine fremste kampsaker i Dagbladet. Kampen for krigsseilerne ble hans krig i fredens tid. Hans tredje bok, Hver tiende mann måtte dø, kom da også til å handle om denne gruppen av tunge menneskeskjebner".
Følgende er hentet fra "Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgjør", bind 4 i verket Handelsflåten i krig 1939-1945, av Guri Hjeltnes. Oslo, 1997, s. 462-464. Og fra radiointervju i NRK, 9. august 1992, "Leif Heimstad - krigsseileren som skapte konvoibyen i Risør":
Krigsseiler Leif Heimstad møtte Per Hansson i 1965 på en flytur til syden. Sammen skulle de være pådrivere for krigspensjon til krigsseilerne. "I Dagbladet [skildret forfatteren Hansson i 1966] krigsseilernes sak i en serie artikler. Året etter [utga] han boken Hver tiende mann møtte dø, som vekke[t] stor oppsikt". Som research hadde Hansson intervjuet rundt 200 krigsseilere. Leif Heimstad ble hovedkilden i denne dokumentaren, og de to tilbrakte mye tid sammen. Boken hadde et budskap som opprørte, og ble en bestselger i 1967.
"Det er i denne fase - der skribenter, presse og kringkasting rykker ut - at den offentlige opinion i Norge får øynene opp for handelsflåtens folk og deres skjebne. Dette er i en tid da fjernsynet er ungt og Norsk Rikskringkasting enerådende. Det populære programmet Åpen Post tok opp krigsinvalidene og krigspensjonen i to programmer ved årsskiftet 1966/1967 og bebudet at saken skulle gjenopptas i et program i september 1967. Leif Heimstad, selv krigsseiler og primus motor for reisingen av Konvoibyen i Risør, fikk på kort varsel med seg sju krigsseilere på en gjestebenk bak Per Hansson, overlege Odd Øyen og sjeflege i Hæren Alv M. Johnsen. Programlederne Kjell Arnljot Wig og Per Øyvind Heradstveit var i sitt ess med sine kvasse kommentarer. En etter en sto de sju krigsseilerne fram og fortalte om sin innsats i krigsseilasen for Norge og motbakkene i etterkrigstiden, blant annet avslagene om krigspensjon og hvordan legene møtte dem: "Nervetrøbbel har vi alle!" Brakseier for statsmonopolet NRK, fullstendig gjennomslag i offentligheten.
Da lovverket endelig i 1968 ble forandret og bevisbyrden snudd på hodet, sto opinionen definitivt på krigsinvalidenes side. For krigsseilerne især var det nettopp i siste del av 1960-tallet at det norske folk endelig fikk øynene opp for hva slags erfaringer handelsflåtens folk brakte med seg inn i etterkrigstiden". Endringen av lovverket i 1968 om krigspensjon ga krigsseilerne en økonomisk trygghet, og de ble samtidig anerkjent på linje med andre som hadde kjempet ved fronten.
Da denne kampen var over, dukket det opp en ny ide. Mange av krigsseilerne var særlig hardt rammet, og de hadde behov for en slags nødhavn. Per Hansson og Leif Heimstad klekket ut en plan: de ville bygge ut en liten by i utkanten av Risør der de mest utsatte krigsseilerne kunne få hus og hjem. De fikk mange aktive mennesker med seg. Olav Selvaag tegnet og planla byen. Mange kjente kunstnere ga sine bidrag til en omfattende innsamlingsaksjon og kommunene ga en del av sjømannsskatten til dette prosjektet. Fjernsynets aktive engasjement gjennom Erik Bye, var særlig viktig. På den måten ble konvoibyen i Risør til, med Leif Heimstad som leder.
Bøker:
"Hver tiende mann måtte dø. Fra konvoifarten under siste krig. Av Per Hansson. Oslo, 1967.
