Den beste kilden til dekorasjoner av personell som seilte for Nortraship, er Ex gratia-arkivet hos Riksarkivet. Dette materialet har Krigsseilerregisteret tilgang til og fra dette registreres krigsseilere.
Praksis vedrørende registrering av Krigsmedaljen og Haakon VIIs Frihetsmedalje fra Ex gratia-arkivet
Ex gratia-arkivet er dokumentasjonen fra Direktoratet for sjømenns behandling av Ex gratia-utbetalinger etter Stortingets vedtak i 1972. «Stortinget ga 27. april 1972 samtykke til utbetaling av 155 millioner kroner over tre statsbudsjetter, 1972, 1973 og 1974, som ex gratia-beløp til sjøfolk som seilte ute i krigsårene i tiden 1. juli 1940 til og med 30. juni 1945. Utbetalingene var satt til 180 kroner pr. fartsmåned» (Hjeltnes, Handelsflåten i krig, bind 4, s. 518).
«Ved utgangen av 1976 hadde Direktoratet for sjømenn i alt mottatt 26 000 søknader, om lag 2 700 av disse krav ble avvist» (Hjeltnes, Handelsflåten i krig, bind 4, s. 525). Man fikk godkjente krigsfartsmåneder kun om man hadde seilt i den norske Uteflåten (Nortraship). Marinens sjøfolk fikk søknader avvist, utenom marinepersonell i kombinert stilling matros/skytter. Hovedargumentet for at sjøfolk i Marinen ikke skulle få ex gratia, var at denne utbetalingen hadde sin bakgrunn i krigsrisikotilleggene for handelsflåten under 2. verdenskrig.
I Ex gratia-arkivet er hver søknad ordnet i egen konvolutt, og i konvoluttene vises Direktoratet for sjømenn sitt forsøk på å dokumentere fartstid til hver enkelt person. Ut fra kontrollert fartstid og hendelser som forlis, ble det kalkulert godkjente krigsfartsmåneder som ble utbetalt til krigsseiler eller familie/slektninger av krigsseiler.
På forsiden av hver konvolutt kan det være oppført informasjon om personen hadde tilstrekkelig fartstid for Krigsmedaljen eller Haakon VIIs Frihetsmedalje. Krigsmedaljen var man kvalifisert for ved 18 måneders fartstid. For Krigsmedaljen kan informasjonen stå oppført på 3 forskjellige måter: om personen var tildelt Krigsmedaljen før 1979 (stempel: «Tidligere K-med»), om personen hadde mottatt Krigsmedaljen (Stempel: «K-med» og dato), eller om personen hadde tilstrekkelig fartstid for medaljen men at den ikke var sendt på grunn av manglende opplysninger om adresse/pårørende (ofte en hvit lapp nede i høyre hjørne på konvolutt).
Haakon VIIs Frihetsmedalje er oppført på forsiden av konvoluttene ved 54 måneders fartstid. Informasjon om frihetsmedaljen står kun oppført på en måte: Stempel med teksten «innført i registret for Frihetsmedaljen 1988».
På bakgrunn av opplysningene oppført på forsiden av konvoluttene, registrerer Stiftelsen Arkivet og sjømannsforeningene Krigsmedaljen og Haakon VIIs Frihetsmedalje på krigsseilere. Det er imidlertid på sin plass med noen avklaringer og forbehold om disse opplysningene:
- Det finnes «mørketall» både når det gjelder informasjonen (stempel) om Krigsmedaljen og frihetsmedaljen.
- Tildelinger av Krigsmedaljen 1979-1987 kunne skje gjennom upersonlige utdelinger per post, og her kan det ha forekommet feil på grunn av administrative utfordringer.
- I noen tilfeller er det påklistret en hvit lapp nede i høyre hjørne på forsiden av konvolutt hvor det ofte kan stå «Tilstrek. F.-tid K.-med ikke sendt- Mangl. oppl. adr./pårørende». Det betyr at om Direktoratet for sjømenn ikke fant pårørende etter krigsseiler, ble heller ikke person tildelt Krigsmedaljen. Krigsseilerregisteret sin praktisering er imidlertid at i slike tilfeller skal man registrere Krigsmedaljen som tildelt.
- Stempelet «Innført i registret for Frihetsmedaljen 1988» betyr at krigsseiler hadde tilstrekkelig fartstid for medalje, men er ikke det samme som at en person ble tildelt medaljen. Opptil et par hundre personer kan være personer med stempel men som ikke var tildelt frihetsmedaljen. Nesten alle som har stempelet på forsiden av konvolutten, var imidlertid tildelt medaljen. Krigsseilerregisteret sin praktisering er at man skal registrere frihetsmedaljen som tildelt. Alternativet var at man ikke hadde registrert frihetsmedaljen på noen og heller i hver enkelt krigsseilerprofil registrert i utfyllende opplysninger: «Innført i registret for Frihetsmedaljen 1988».
Følgende er historisk bakgrunn for hvorfor informasjon om Krigsmedaljen og frihetsmedaljen er oppført på forsiden av konvoluttene i Ex gratia-arkivet. Hentet fra dokument «Norske krigsdekorasjoner til personell i handelsflåten 1940-1945, kriterier og praksis». Av Kjetil Erling Henriksen og Sindre Weber (Forsvarsdepartementet), s. 8-10:
«Det ble på slutten av 1970-tallet bestemt at utdeling av Krigsmedaljen og Krigsmedaljen post mortem skulle gjenopptas for krigsseilere [Krigsmedaljen for Nortraship-personell ble gjenopptatt ved kongelig resolusjon av 21. september 1979]. Dokumentasjonsproblemene så lang tid etter, førte til at dette kun gjaldt kvantifiserbare bragder, altså bragd over tid, å kjempe og falle for Norges sak eller videre seilas etter krigsforlis. Tildelingen av Krigsmedaljen til personell i handelsflåten ble delegert til Direktoratet for sjømenn. […] 10 755 personer ble tildelt Krigsmedaljen mellom desember 1979 og august 1987. Det er ikke kjent hvor mange av disse mottakerne som var fra handelsflåten. Antageligvis var det handelsflåtens personell som fikk langt de fleste krigsmedaljene».
«Det store flertall av handelsflåtens folk som kunne vise til mer enn 18 måneders samlet tjenestetid, var altså per 1987 dekorert med Krigsmedaljen for dette. […] I 1986 gjenopptok [imidlertid] regjeringen utdelingen av krigsdekorasjoner til krigsseilere i handelsflåten for individuelle, enkeltbragder. […] Regjeringens anliggende med Krigsdekorasjonsrådet av 1986 [nedsatt av Forsvarsdepartementet] var å rette opp det inntrykk som syntes skapt av at myndighetene hadde nedvurdert krigsseilernes innsats. Flere av de innsendte forslag til dekorering understreket belastningen ved langvarig og sammenhengende sjøtjeneste under krigsforhold. Med tanke på at hele sjømannsstandens krigsinnsats burde dekoreres, foreslo Krigsdekorasjonsrådet at alle som hadde seilt mer enn 54 måneder i alliert fart mellom 1. september 1939 og august 1945 skulle tildeles Haakon VIIs Frihetsmedalje. Pr. 1990 var antall frihetsmedaljer tildelt av Krigsdekorasjonsrådet av 1986 kommet opp i ca. 12 500».
Kilder:
«Handelsflåten i krig 1939-1945. Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgjør». Bind 4. Av Guri Hjeltnes, Oslo 1997.
«Norske krigsdekorasjoner til personell i handelsflåten 1940-1945, kriterier og praksis». Av Kjetil Erling Henriksen og Sindre Weber (Forsvarsdepartementet).
