Bark Eliezer

Shipyard

Name
Build year
1864
Month of delivery
ukjent
Customs register date
October 8, 1884

Tonnage

Gross tonnage:
304
Net tonnage:
284
Cargo Volume
141,5 coml.

Engine

Dimensions

Length:
133.2'
Beam:
27.2'
Draft:
12.8'
  • HISTORIKK: 
    v/H. Larsson-Fedde.

    /1864: Den Norske Missionsselskab, Bergen - ELIEZER
    9/1884: N. S. Gauslaa, Lillesand - ELIEZER
    12/1899: Brødrene Realfsen, Porsgrunn - ELIEZER
    /1908: Nedrigget til lekter.
    /1939: Opphugget på Nord Varhaug, Jæren.

    KAPTEINER:
    :1884-95 Søren Nilsen Gauslaa, Lofthus
    1896 Martinius Corneliussen, Vestregate.
    1890 ?? Heldal, Øvregate. 9 manns besetning.

    Klipp fra Lillesandsposten. 22.6.1883. Skipsefterretninger pr. telegram:

    Boston juni 13. Dagmar Johannesen.

    Skipet ble innkjøpt fra Bergen.
    I henhold til Fedrelandsvennen av 20.2.97 så bygger Kasten Åsland på Bryne modell av skipet som skal utplasseres i Lyngdal kirke.
    Har snakket med Åsland på telefonen og han vil sende ett bilde av modellen.

    Betelskip for Nord Norge. Ref.Norsk Sjøfarts Historie 2.1 side 532

    Klipp fra et tidskrift:

    Misjonsskipet blir til.

    Om et par måneder skulle de nye arbeidere sendes ut til misjonsmarken- og denne gang ikke som tidligere ved misjonærenes utreise, med en tilfeldig båt, men med eget norsk "Misjonsskip". Missjonselkapet hadde nå også fått eget "skip" - "Elieser" lå nå klar i Stavanger havn i februar 1865, ferdig til å ta de nye misjonærene om bord og lette anker for Syd-Afrika.

    Historien om misjonsskipet Eliesers tilblivelse og senere reiser om hvordan dette tiltak utløste en veldig misjonsbegeistring i kystdistriktene, og kanskje særlig i Bergen, i begynnelsen av 1860 årene , og om dets mange senere vellykkede reiser til og fra Syd Afrika (Zululand og Madagaskar). I 20 år- denne historie er et av de mest interessante trekk i norsk misjonsliv i det 19. århundre, men den kan ikke skrives her. Bare et par momenter om skipets forhistorie må taes med.

    Misjonsskipets "mor" synes å ha vært den trofaste misjonskvinne, jomfru Lovise Olsen i Bergen, som fikk "ideen" vinteren 1860/61,- hun fikk ledende menn i Bergens Misjonsforening interessert, og man dannet en 5 manns komite som organiserte det videre arbeid for misjonsskipet. Særlig tok Lorentz Wesenberg seg varmt av saken. Wesenberg var liksom flere av sine kolleger i komiteen selv forretningsmann, han var ivrig misjonsvenn og berømmes av sin geistlige sjelesørger for sin " megen Energi i det gode ". Han "driver sagtens igjennem hvad han i Kjærlighedens Tjeneste vil". Slik gikk det også her, - Bergenskomiteen fikk nå hovedstyrets bifall og medvirken til å sende ut et sirkulære (av 11.mai 1861) med oppfordring til alle misjonsvenner om støtte til det nye foretagende . Det nye skip skulle være en gave fra misjonsvennene til selskapet. Det skulle ha sin egen bestyrelse (i Bergen) som førte regnskapet uavhengig av selskapet, men det mulige overskudd skulle tilfalle dette. Selskapet skulle ellers stå som reder, ble det senere bestemt på generalforsamlingen på Trondheim 1861 slo Wesenberg til lyd for skipet - og de fleste var nå av den formening at "Tanken kom fra Herren" og ville støtte florslaget "Med glæde". Mange europeiske misjonsselskaper av mer betydelig format hadde som regel egne misjonsskip på denne tid, og da tanken om et norsk misjonsskip hadde fenget i sinne, strømmet bidragene hurtig inn. Snart ble kjølen strakt 1. september 1862. Den 23. mai 1864 gikk det av stabelen "med stort norsk Flag" i akterstavnen, og da misjonsvennene ankom til generalforsamlingen i Bergen i juli 1864, lå "Elieser" ved kaien, klar til å bli innvidd.

    Skipet kostet "i fuldfærdig Stand" 21 430 spd . og med full utrustning i alt 22 077 spd. - Omring 18.250 spd. var alrede skaffet (sommerem 1864) av misjonsvennene, og samtidig var selkapets alminnelige innkomster økt betraktelig. På sin første reise var viste skipets regnskap et overskudd på 834 spd., i det det gjorde tjeneste både som handelsskip og misjonsskip. "Elieser" fortsatte siden med hell sine reiser til mitten av 1880 årene.

    Helt fra første tur var misjonsskipet fulgt av vennenes fromme ønsker og forbønner - som en tapper misjonsvenn fra Nordland Augustinius Sellevod i Dverberg, hadde gitt uttrykk for i et dikt:

    Så dra da Elieser udHen over dybe vande,Og bringe din Herre søn en brud Fra fjerne Hedningelande. En Reise lykkelig Vi alle ønske dig. Bær Bud og Hilsen frem Til Brødre fra dit Hjem, Og fra dit kjære Norge.