Minelegger Tyr (1)

• Miscellaneous
  1. 

     KMN Tyr som tungløft dampskip 1946
     Foto v/ Thor Eickstedt
     Image 1 of 4

  Utfyllende opplysninger:
  v/ Thor Eickstedt.
  
  TYR (1)
  Minelegger.
  Gor- klassen. Ex. Kanonbåt 2. klasse.
  
  Byggested: Carljohansverns Verft, Horten.
  Sjøsatt: 07.05.1884.
  Depl.: 290 tonn.
  Dim.: Lengde 31.5 m, bredde 8,6 m, dypgang 2,2 m.
  Maskin: 2- Compound dampmaskiner 420 IHK.
  Fart: 10 kn.
  Bunkers. 22 tonn kull.
  Våpen 1994:
  1- 260 mm kanon.
  3- 37 mm kanoner.
  1- 34,6 cm undervanns torpedorør.
  Våpen 1913:
  2- 76 mm kanoner.
  3- 37 mm kanoner.
  55- miner.
  Kommisjonert:
  1884 - 13.05.1940.
  Besetning:
  38.
  Avd.:
  2. Sjøforsvarsdistrikt, Mineleggerdivisjonen.
  Sjef:
  Kapt. A. Lea pr. 08.04.1940.
  
  Skipets historie:
  Eskadretokt 1911, 1912 og 1913.
  1913: Ombygd til minelegger.
  09.04.1940: La ut miner sør for Bergen som senket 3 tyske skip 10. april.
  20.04.1940: Tatt av tyske styrker i Uskedal, Hardanger og innlemmet i den tyske marinen
  1945: Returnert KNM og utrangert.
  1946: Solgt til P/R Tyr, Bergen. Ombygd til tungløft dampskip.
  1949: Solgt til Br. Wilhelmsen A/S , Åsane.  Ombygd til bilferge.
  1951: Omdøpt M/F Bjørn West.
  1971: Overtatt av A/S Bergen  - Nordhordaland Trafikklag.
  1974: Selskapets navn endret til Bergen - Nordhordaland Rutelag.
  1980: Solgt til A/S Saki, Søreidgrend.
  09.1985: Tonnasje endret til 140 TBR.
  05.1986: Ombygges ved Karmøy Verft til tungtransportskip.
  1988: Solgt til Rolf Wee Transport, Haugesund.
  1995: Solgt til Ronglaks A/S, Rong. Benyttes ved oppdrettsanlegg i Øygarden.
  2007: Eksisterer framdeles.
  
  Tyr i april 1940:
  Gor, Tyr; Uller og Vale var alle stasjonert på Vestlandet. Av disse var det bare Tyr som fikk lagt ut sin minesperre.  Den 8. april 1940 var Tyr underlagt Bergensavdelingen, 2. Mineleggerdivisjon med kaptein F. Ulstrup som sjef og divisjonssjef.  Fartøyet hadde sin stasjon i Klokkarvik i Lerøy bevoktningsavsnitt.  Da de første tyske krigsskipene fra Gruppe 3 (Bergensgruppen) dukket opp i Korsfjorden, gikk Tyr ut for å legge miner i Lerøyosen.  Uten å bli observert fra den tyske styrken klarte Tyr å legge syv miner før de tyske fartøyene kom så nær at mineleggingen måtte avbrytes.  Tyr gikk deretter nordover og la 16 miner vev sørenden av Vatlestraumen.  Heller ikke denne mineleggingen ble observert av tyskerene.  De tyske skipene passerte minefeltene uten at noen miner detonerte, sansynligvis fordi sikringene ennå ikke var oppløst av saltvannet.  Minene skulle imidlertid senere vise seg å være effektive nok.
  Da krysseren KÖLN om kvelden den 9. april gikk ut fra Bergen tilbake til Tyskland hadde den sitt Oropesa- sveip ute og kuttet forankringen til flere miner.  Dermed var minesperren oppdaget, men det forhindret ikke at det tyske transportskipet SAO PAULO på 5.000 br. reg. tonn støtte på en mine sør for Vatlestraumen og sank øyeblikkelig ved 23- tiden samme kveld.  Tyskerene hadde ingen minesveipere i dette området.  Derfor ble det gitt ordre om at de tyske fartøyene SCHIFF 9, CREMON og de to barkassene fra depotskipet KARL PETERS skulle sveipe farvannet ved Vatlestraumen.  De gikk fra Bergen om kvelden den 10. april. SCHIFF 9 støtte på en mine kl. 1925 og gikk med i løpet av to minutter.  CREMON gikk for å ta opp overlevende, men kl. 19.30 gikk også den på en mine og eksploderte sammen med en av barkassene.  Minene fra KNM Tyr senket dessuten det tyske lastefartøyet LIEGE på 8.500 tonn den 27. april, og midt i mai gikk enda et lastefartøy på en mine og sank.
  Etter mineleggingen fortsatte Tyr sin bevoktning av den søndre leden til Bergen. Ved øya Skorpo ble det fra Tyr observert en tysk S-båt. Mineleggeren åpnet ild og S- båten besvarte med sine 20 mm maskinkanoner.  S- båten klarte å manøvrere seg unna prosjektilene fra Tyr.  Heller ikke Tyr, som kom seg i dekning ved øya Forstrøno, ble skadet under kampen. Tyr fortsatte sørover, men ble angrepet av tre S- båter. En av S- båtene ble truffet av en 37 mm granat fra det norske fartøyet.  Den andre S- båten stoppet for å hjelpe den skadede båten, mens den tredje fortsatte skytingen.  De tyske fartøyene trakk seg deretter ut av kampen og frsvant nordover.
  Om kvelden den 16. april trakk Tyr inn til Uskedal i Ytre Hardangerfjord.  Kaptein Ulstrup ble her sjef for det nyopprettede Hardangerfjord Sjøforsvarsdistrikt. Kommandoen på Tyr ble overtatt av nestkommanderende, fenrik K. Sandnæs.  Under kampenene ved Uskedal natten til 20. april, klarte Tyr med sim 12 mm kanon å skade det tyske SCHIFF 18 så alvorlig at fartøyet ble satt på land.  Etter at tyske tropper var kommet i land, la Tyr seg midt i Storsund utenfor Uskedal og beskjøt de tyske stillingene. De tyske soldatenebesvarte ilden med mitraljøser samtidig som artilleriskoleskipet BREMSE åpnet ild fra det vestre innløpet til Uskadal. Situasjonen ble så farlig at Tyr trakk seg ut og la til kai i Uskadal.
  Tyr fikk så ordre om å gå ut igjen for å assistere torpedobåten Stegg, som var i kamp med Bremse. Med en gang Tyr kom ut av sundet ble den beskutt av Bremse. Tyr gikk derfor over sundet og la seg i en bukt på Skorpo. Fenrik Sandnæs anså nå kampen som håpløs og han ga ordre om å gjøre klar til å sprenge fartøyet.  Besetningen gikk i land for å søke hvile. Håndvåpen og ammunisjon ble også brakt i land. Mens mannskapet holdt på med dette kom to tyske S- båter inn Storsund i stor fart og la seg ved siden av Tyr. Besetningen på Tyr kom seg i sikkerhet på land og Tyr ble overtatt av tyskerene. En tysk tråler kom og slepte Tyr over til Uskedal.  De tyske styrkene forlot Uskedal om formiddagen den 20. april etter at de norske styrkene hadde trukket seg tilbake. Tyr ble da ført til Bergen med tysk mannskap.

  Sources

  http://forsvaretsmuseer.no/fartoysbasen/Fartoeysbasen/Tyr-1*
  
  Marinens fartøyer 1939 -1945 og deres skjebne.

• Crew list
• Images (4)
• Documents (0)
• Effort (1)