D/S Rogaland

• Miscellaneous
  1. 

     H.Larsson-Feddes samling
     Image 1 of 2

  HISTORIKK:
  v/H.Larsson-Fedde.

  5/1878: Det Stavangerske Dampskibsselskab,Stavanger - ROGALAND
  /1929: omdøpt - KVITSØY
  8/1957: omdøpt - HAUKELID
  9/1957: Brødrene Anda,Stavanger - HAUKELID
  6/1958: Opphugget 19/6-1958

  
  
  Maskineri
  Compound dampmaskin 2 cylindere diam.18.6"-32.3". Bygget ved Kockums Mek. Verksted.Malmø. Kjeler bygget ved Bergens Mek. Verksted, Bergen.
  
  
  
  Flere opplysninger om D/S ROGALAND.
  
  Historien er funnet i Kockums originale arkiv og ført i pennen og oversatt til norsk av: Ove Evensen, Formann i Skien Sjømandsforning. (Ove Evensen tidligere skipsfører og var i yrkeskarrieren mange år ansatt ved AB Kockums Automation, Malmø, Sverige).
  
  KOCKUMS i MALMØ.
  
  Historien om bukser -og passasjerskipet «Rogaland» Bygg nr. 19

  D/S Rogaland ble levert i 1878 til Det Stavangerske-dampskipsselskap, Stavanger

  Deplasement 151 tons, maskinstyrke 205 hkr.

  «Rogaland» gikk i trafikk i nærmere 80 år og det var fortsatt originalmaskinen som var om bord da den gikk ut på sin iste reise i 1957. Da skipet gikk til opphugging 1957 overtok Kockums maskin for å oppbevare den i sitt museum. Den er den eldste eksempel på kvaliteten og holdbarheten i det materialet verftet leverte.

  Byggesummen var kr. 73.500. «Rogaland» var bygget som kombinert bukser- og passasjerfartøy. Den gjorde turer på Hardanger, men ble også brukt til å buksere seilfartøy ut til åpen sjø eller ved havarier og grunnstøtinger. Bukseringen var lukrativ og derfor kunne det hende at fikk man et bukseringsoppdrag mens passasjertrafikken foregikk, måtte passasjerene være om bord til oppdraget var utført.

  Den lille «Rogaland» viste seg å være en god sjøbåt og derfor fikk den ligge i Kristiansand som reservefartøy for ruten Kristiansand-Frederikshavn. Her foretok «Rogaland» flere reiser og mange passasjerer benyttet henne som første mål på en reise til kontinentet. Her var flere forskjellige passasjerer: forretningsfolk, emigranter og iblant også noen som prøvde å rømme fra rettssystemet og i den forbindelse nevnes en historie om en noe uvanlig reisende.

  Det var en kandidat, sorenskriver og fullmektig ved dommerembetet på Jæren. Han hadde fått en ukes permisjon for å reise til Oslo. Han kom i midlertidig ikke tilbake og han hadde heller ikke vært i Oslo. Han hadde gått om bord i «Rogaland» og fulgte med til Frederikshavn og fortsatte trolig videre til Hamburg. Den unge sorenskriver som hadde stjålet kr. 1.000 fra sin sjef, hadde trolig reist til Vestindia der han hadde vært før som oppsynsmann over arbeiderne på sukkerplantasjene. I Etterlysingen sto det «han har meget godt utseende, er høyvokst med svart hår og skjegg og er smidig i sin opptreden»

  På 1880 tallet var «Rogaland» mest sysselsatt med buksering på Eidsfjorden og med sildesalting og hadde etter hvert år store fortjenester. I noen år gikk også skipet i rute Stavanger-Bergen.

  For å opprettholde postforbindelsen mellom øst og vest begynte «Rogaland» i 1901 å seile i trafikk mellom Kristiansand og Egersund, med tilknytning i Kristiansand med Brevik og Frederikshavnrutene og i Egersund med den nye jernbanen. I denne trafikken hadde «Rogaland» menge harde tørner vinterstid, men klaret seg bra takker være sine gode egenskaper i sjøen

  «Rogaland» var nok mest kjent for sine turer på Kvitsøy-Skudeneshavn, der den gikk i mange år, både sommer og vinter, i godt og dårlig var hun like trofast i sin rute.

  Da rederiet i 1919 bygde et nytt passasjerfartøy, et søsterfartøy til «Kronprinsesse Martha» måtte «Rogaland» gi sitt navn til dette fartøy og ble omdøpt til «Kvitsøy».

  Så kom krigen 9.april 1940 og tyskerne okkuperte Norge og rekvirerte «Kvitsøy» som skulle gjøre krigstjeneste så lenge fienden var i landet. «Kvitsøy» overlevde krigen og ble levert tilbake til sin rette eier.

  Med årene ble «Kvitsøy» det fartøy som lengst hadde vært i Det Stavangerske eie og hadde under sin tid sett mange, både større og yngre, fartøy komme å gå under rederiet flagg.

  «Kvitsøy» fortsatte sine reiser på Skudenes helt til våren 1957 da et nytt fartøy ble satt inn på ruten. «Kvitsøy» gikk i opplag som reserve og ved noen anledninger vikarierte hun i ruten sommeren 1957, På høsten ble hun solgt til Brødrene Anda i Stavanger for opphugging.

  Under sin lange levetid og etter sine mange strabaser på den norske kyst hadde «Rogaland» 20 kapteiner som etter hvert fikk tjeneste om bord i rederiet større skip.

  Kaptein Erik Lie førte «Rogaland» fra Malmø i 1887. Deretter fulgte kapteinene S. Eriksen, A. Mortensen, N. Johnsen, Helmik Eriksen, Johan Nilsen, Gabriel Jonassen, H. Gjerde. N.T Nesvik (tildelt Norges Rederiforbund gullmedalje) Ole Bru (medalje), Jacob Bergesen,
  T. Essendrop Ottesen (Medalje), Anstein Moe (medalje), Oddmund Haugestad, Chr. Langaker (medalje), Anton Røgenes (medalje), Johs. Vatsvaag (medalje), Harald Løvig og som siste mann på veteranens kommandodekk sto kaptein Anders Elfervik fra 1954.

  Da «Rogaland» gikk til opphugging i 1957 kjøpte, som tidligere nevnt, Kockum den 80 år gamle maskin og en del av det opprinnelige inventaret som hadde vært i bruk i mer enn en mannsalder i sjøfartens tjeneste siden den ble levert fra Kockum.

   

   

   

   

   

• Crew list
• Images (2)
• Documents (0)