Bark Fortuna

• Miscellaneous
  1. 

     Bark Fortuna - Foto Lillesand Sjømannsforening

  Historikk:
  
  1875 - Bygget av Furutre av ( Haaver Jacoben ??) (Skibsbyggmester A. Reinertsen) Badehustomten, Kokkense, Lillesand 

  1889 og 1895 - Reparert  
  
  Reder:
  1875 - Tellef Larsen, Dalene, Eide pr.Lillesand
  Partseiere:
  7/32 parter - Tellef Larsen
  4/32 parter - D. Arnesen
  1/32 part - C. Aalefjær
  3/32 parter - O. Holm
  1/32 part - G. Grødum
  3/32 parter - O. Guttormsen
  1/32 part  - J. Mollestad
  1/32 part - T. Mollestad
  2/32 parter - O. Kristensen 
  2/32 part - T. Osuldsen
  1/32 part - Ø. Øvenstad
  1/32 part - H. Tønnesen
  1/32 part - H. Jacobsen
  1/32 part - C. Drangesholdt 
  1/32 part - A. Reinertsen
  1/32 part - S. Justnæss 
  1/64 part - A. Taraldsen
  1/64 part - E. Bentsen 

  Skipsførere::
  1875 til 90 - Hans J. Larsen, Dalene, Eide pr. Lillesand
  1885 og 92 til 98 - Thorvald S. Larsen, Ulvøysund
  1890 til 1892 - Øvensen / T. Torsen, Åkerøy
  Vikarfører - Hermann Stendal Hermansen, Aardalen

  Endeligt:
  1898 - Forlist 
  Sammenstøt med isfjell på reise fra Hamburg til Canada i ballast.
  Mannskapet var 12 døgn i livbåtenene - Alle berget.( 38 GRADER NORDLIG BREDDE 42 GRADER MERIDIAN LENGDE.)
  MANSKAPET VAR 12 DØGN I LIVBÅTENE - ALLE BERGET.
  
  12 manns besetning

  Klipp fra Lillesandsposten 29.8.1898. (Den gang Lillesand Tilskuer) Lillesandsbark "Fortuna" forlis i Atlanteren.

  Bark Fortuna av Lillesand Kapt.Larsen der avgikk fra Hamburg den 18 juni bestemt for Grand Paboy, Canada, støtte den 16.juli mot et Isflak med den følge at skipet sank. Manskapet måtte gå i båtene og i disse ble de i samfulle 12 dager . De hadde fått endel kleder med seg, likeledes hadde de endel proviant, men da det kom uver på, måtte de kaste overbord det de kunne for at lette båtene.Endelig den 29.juli kom dampskipet " Soutwol " og opptok de skipbruddene. Ombord i " Soutwol " ble manskapet behandlet på den aller beste måte. Dampskipet hører hjemme i London.I de 12 dager , " Fortunas " besetning var ombord i båtene, oppservereders dampskipe, men de skipbruddene ble sansynligvis ikke bemerket av disse.Forliset skjedd e under 58 grader N.B. og det var så koldt, at vannet frøs under tiljene i båtene." Soutwol" opptok den på 52 grader N.B. Manskapet måtte gå med "Soutwal", der var besmet til Tellkow på Newfoundland, og derfra med samme skip tilbake til Europa, da der ingen annen båt var, som gikk hjemover.Kapteinen telegraferede nemlig til konsulen i St.John, men fikk det svar at der var intet skip som gikk.
  "Soutwol" ankom til sitt besemmesessted Swansea, den 15.august og derfra bar det videre hjemover . Foreden var besetningen på hjennomreise her . Vi talte med en av dem, der velvillig gav oss ovenstående opplysninger.

  FORLIST I 1898. INFORMASJON OM SKIPENE "FORTUNA" OG "SUCSESS."ER GITT AV TOVE BENESTAD-RANDESUND. TEL.380-45201.HUN HAR OGSÅ BILDE AV "SUCSESS."PÅ DALANE.

  REDERIET EIDE OSÅ SKIPET "SUCSESS."OG FARTSOMRÅDET FOR "SUCSESS." VAR DET SAMME SOM "FORTUNA."

  BEGGE SKUTENE SEILTE FOR DET MESTE I ATLANTERHAVSFART,MELLOM NORD AMERIKA OG SYD AMERIKA OG FORSKJELLIGE HAVNER I EUROPA OG MIDDELHAVET SAMT VEST INDIEN.(CARIBEAN).OGSÅ SÅ LANGT INN I MIDDELHAVET SOM SALONIKI I TYRKIA.(SALONIKI ER I DAG HELLAS.)

  SKIPET HADDE EN DEL TURER TIL NORD EUROPA OG ØSTERSJØEN
  HVOR LASTEN UT TIL AMERIKA ELLER ANDRE FREMMEDE LAND VAR TØMMER, HØVLET TRELAST ELLER KULL. NOEN GANGER GIKK TUREN HJEM TIL NORGE FOR Å REPARERE OG HADDE ETTERSYN OG FOR Å BYTTE MANSKAP.

  ANKOMST-ORDREPLASSER -LAST OG ANDRE OPPLYSNINGER GITT AV TOVE BENESTAD SOM HAR GÅTT IGJENNOM SIN FAR SVENN LARSENS NOTATER.

  MED ANKOMST EUROPA ELLER DEN AMERIKANSKE KYST SÅ ANLØP SKIPET EN PLASS SOM HET NOE SOM ER VANSKELIG Å TYDE I OPPTEGNINGENE .PLASSEN ER BESKREVET SOM "MOUNT FAT" ELLER NOE SLIKT.

  BESKRIVELSEN ER SOM FØLGER:MED ANKOMST TIL ORDREPLASSEN SÅ FIKK MAN BESKJED OM HVOR LASTEN SKULLE.TIDENE VAR DÅRLIGE OG DET VAR ELENDIGE FRAKTER.

  RUNDT MELLOM AMERIKA VAR DET VANLIG Å ANLØPE BARBADOS.

  FRAKT SØRGÅENDE FRA NORD AMERIKA VAR DET FOR DET MESTE KORN-HVETE-MAIS-OST OG OLJE. DISSE PRODUKTENE BLE LASTET I PHILADELPHIA OG BALTIMORE. GANSKE NATURLIG AT NOE AV FRAKTEN FRA PHILADELPHIA VAR OLJE OG OST DA DE FØRSTE AMERIKANSKE OLJEKILDER VAR OPDAGET I DEN AMERIKANSKE STATEN PENNSYLVANIA. OSTEN MÅ VÆRE DEN KJENTE OST PHILADETPHIA CHEESE SOM BLE EKSPORTERT SALTET.

  FRA TID TIL ANNET GIKK TUREN TIL CANADA FOR Å LASTE, OG DERFRA BESTO LASTEN AV TRELAST.

  FRA ENGLAND BESTO LASTEN AV KULL. LASTEHAVNER VAR OFTE CARDIFF OG FALMOUTH. LASTET OFTE KULL FOR RIO DE JANEIRO ELLER ANDRE HAVNER I SYD AMERIKA SLIK SOM ROSARIO,MONTEVIDEO OG BUENOSAIRES.

  DE GANGENE SKIPET LASTET I WEST INDIA FOR N.AMERIKA SÅ VAR LASTEN ETT ELLER ANNET TROPISK TRESLAG AV HARDWOOD.

  LAST FRA N.AMERIKANSKE HAVNER TIL ENGELAND VAR BOMULL FRA DE AMERIKANSKE SYDSTATER OG SKIPPET UT FRA GALVESTON OG ANDRE GULFHAVNER.GALVESTON ER SPESIELT NEVNT.

  "FORTUNAS" FØRSTE REISE 10.10.1875 GIKK TIL EN ØSTERSJØHAVN HVOR DE LASTET HØVELLASTE FOR LIVERPOOL OG BIRKENHEAD.FRA LIVERPOOL LASTET "FORTUNA" SALT FOR PHILADELPHIA OG RETURLAST VAR KORN TIL KORK I IRLAND. SKIPET HADDE FLER SLIKE TURER I 1876 OG 1877.

  KAN NEVNE CHARTERPARTY PAPIRER UTSTEDDET I NEW YORK AV DATO 07.11.76 HVOR SKIPET LASTE HVETEKORN FOR KORK, IRLAND.

  OG CHARTERPARTY AV 21.JULI 1877 HVOR SKIPET GÅR I BALLAST TIL CANADA OG LASTER PLANK TIL GLASGOW, SKOTTLAND.

  VIL OGSÅ HER FOR NEDTEGNINGENS SKYLD NEVNE "SUCSESS"

  SISTE REIS UNDER NORSK FLAGG OG I FØLGE SKIPSDAGBOKEN VAR DETTE EN REISE FRA HAMBURG TIL RIO DE JANEIRO DEN 27.8.1898.HVOR SKIPET LOSSET OG LASTET.

  REDER VAR TELLEF LARSEN FRA DALENE, ØSTRE VALLESVERD. HAN HADDE REIST PÅ LANGFART I SIN UNGDOM.HAN DREV SELV NAVIGASJONSSKOLE PÅ ØSTRE VALLESVERD. TELLEF LARSEN BLE HELE 94 ÅR GAMMEL.

  HANS SØNN , HANS J.LARSEN, BLE FØRER AV "FORTUNA" DA DEN VAR NY I 1875.HAN FORTSATTE SOM SKIPSFØRER I 15 ÅR.  KAPTEIN THORSEN OVERTOK ETTER HAN OG FØRTE SKIPET FRAM TIL 1892, DA KAPTEIN THORVALD LARSEN OVERTOK.

• Crew list
• Image (1)
• Documents (0)