Torger Torgersen
The information on registered seafarers is not in all cases complete. As new sources are studied, information on engagements and medals etc. will be added to some of the already registered seafarers.
Date of birth
Gender
Nationality
NorwayBirthplace
Place of living
County
Enlistment district
Rank
Other
- Participant in WW1
TORGER TORGERSEN
Kilde Norges Skipsførere
Reiste til sjøs 1881 med bark"Amelie" av Mandal,
tilhørende K.Finsdal.Styrm.eks.1883 i Svinør.
Styrmann med bl.annet barkwnw"Capella" av
Mandal og "Aquila" av Kristiansand.Ble i 1891
fører av bark"St.Olaf" av Kristiansand,tilh.
G.T.Jørgensen.Har senere ført seilskuten"Axel",
dampskipene"Star".D/S"Skagerak","Selma",
"Sund" og D/S"Spes" alle av Kristiansand,
sistnevnte tilhørt T.Isaksen.Gift. 7 barn.
Fra han gikk til sjøs og til nå,har han ikke hatt
en eneste ulykke.Det har mange ganger sett
stykt ut,men det har likevel gått heldig.Ofte
har redningen kommet på forunderlige måter.
Under 1.verdenskrig ble han kalt hjem,da
hans hustru plutselig døde.Mens han var hjemme.
gikk hans skip"Selma" på en mine.Kun 2 mann
av besetningen på21 ble reddet.
I aug.1892 kom han med bark"St.Olaf" fra Belize,
lastet med tung logwood bestemt for Hamburg.
Da han var WNW av Azorene,kom han opp i
sentrum av en orkan.Det var det frykteligste
han hadde opplevd på sjøen:Vinden begynte
fra NO,gikk sydlig og stanset litt på SW.Da løiet
det litt.Gikk så ned for å få mat.Straks etter
roper 2.styrmann"Kom opp".Etter en indre stemme
tok han med seg en stor øks som alltid sto klar.
Da kom vinden fra WNW med en forferdelig kraft.
Skipet hadde ingen dekkslast,men lå allikevel
over,så le side av ruffen lå i vann.Da begynte noen
av folkene å hugge,da det var umulig å høre hva
det ble sagt,selv om man la øret til munnen på
den talende.Han ga da øksen til 2 av mannskapet.
De fikk kloret seg hen til storriggen og fikk gjort
et kutt i røil,bram og mersebanduner,så stengeriggen
gikk overbord.Deretter likedan med forriggen, så
bare undermaster og underrær var igjen.Straks
etter tok orkanen i så voldsomt,at skipet la seg
nesten på siden,så de kunne bare sitte og holde
seg fast. Da det så ut til at de bare hadde noen
minutter igjen å leve,så gjorde han tegn til de andre,
at de skulle følge han.De gikk da ned i kahytten,
la seg på kne og bad til Gud.Den ene etter den
andre.Det var merkelig hvor stille og fattet alle
var.2 unge gutter satt og gråt stille og kunne ikke
be høyt.Da den siste hadde sluttet sin bønn
stanset orkanen over med en kniv.Opp å få
møllen igang,sang jeg ut,for da forsto han at
Gud ville redde oss.,men det var bare minutter
om å gjøre til skipet sank.Hun lå nesten under
vann.3 av seilene på vindmøllen var blåst bort
og et av seilene var fastsurret,men enda blåste
det slik,at da møllen kom løs,så svev den så
fort for snaue vinger at vannet fosset ut av
begge midtskipspumper,der ble drevet av møllen,
På denne måte holdt møllen det gående fra
kl.1700 til kl.6-7 neste morgen.Da var skipet
lens.Med det samme møllen ble stanset og
svingt rundt,så presset kom bort,røk den sønder.
Store merserå hadde touchet toppen av stativet,
da den gikk overbord.Det ble et farlig og besværlig
arbeide å få stukket fra oss riggen,som skipet lå
og hugget på.Da han neste dag besiktiget skipet,
så det ikke lystelig ut.Der lå tang i den ene overkøi,i
ruffen var alt løst borte.Byssa hadde en dør på
hver side,disse var borte,likeså kokekar og alt
løst.Proviantrummet var på forkanten av ruffen er,
var døren borte,og det fantes ikke tegntil,at der
hadde vært noe der inne,så utvasket var der.
Kjøttønner,melsekker o.s.v.var det ikke noe
merke av..Da der ikke var en mann ombord
som kunne være i riggen for å få opp nødrigg,
så holdt han i riggen i 8 dager,fra det lysnet
om morgenen til stjernene var på himmelen
om aftenen.Da var mine hender en eneste blære
innvendig,men da hadde han fått rigg på skipet
igjen.så han seilte den til Irland og inn til Queenstown
uten assistanse.er fikk de taubåt til Hamburg,Her
ble skaden taksert og lasten betalte sin andel
etter taksten,så dette betalte nesten hele
havariet,da han fikk kjøpt ferdig runholter og
rigg fra et kondemnert skip og disse passet
akkurat.Rederiet og skipets assuranse fikk nesten
ingen utgifter.Disse var godt fornøyd,fordide slapp
så billig fra affæren,så de hadde intet å bemerke
til min handlemåte.Jeg ga mannskapet 100 mark
for deres ekstra arbeide.Disse 100 mark fikk han
erstattet av skipets hovedassurandør,men selv
fikk han ikke et øre eller et annerkjennende
ord for at han hadde berget skipet i havn,han
hadde kun gjort sin plikt. Dette har alltid vært
litt sårt,da han holder det som han utførte som
hans største verk.Alle mann ville forlate skipet
etter orkanen,så han måtte bruke både list og
myndighet for å få dem til å hjelpe seg,men
utakk er jo verdens lønn.
