Birger Skjeldsøy
The information on registered seafarers is not in all cases complete. As new sources are studied, information on engagements and medals etc. will be added to some of the already registered seafarers.
Date of birth
Date of death
Parents
Gender
Nationality
NorwayBirthplace
Place of living
County
Service
Enlistment district
Rank
Has sailed for shipping company
Education
Other
- Participant in WW2
BIRGER SKJELDSØY:
Kilde: Risør Magasinet 2006/07
18 år gammel reiset han til sjøs som lettmatros på lasteskipet
"CATE B." av Farsund. Båten var i Narvik den 9.april 1940
for å laste malm som skulle til Halifax. Der og da kom han
opp i noen av de første krigshandlingene på sjøen i Norge
."Cate B" lå til ankers i havnebassenget og ventet på tur.
Innerst lå de norske panserskipene "EIDSVOLL" og " NORGE".Tidlig morgenen 9.april våknet han av en kraftig kanonade.
10 tyske destroyer samt et hvalkokeri som var utstyrt med
store kanoner åpnet ild mot de norske panserskipene.
"NORGE" sank først,"EIDSVOLL" etter en kort stund.
Flere av gastene klarte å hoppe i sjøen. Seks av
mannskapet på "CATE B" (senket 10. april) satte en livbåt på vannet og
plukket opp 14 mer eller mindre bevissløse og stivfrosne
gaster. De rodde dem til kaia. Det var fjære sjø,og trappa
hadde 30 trinn,alle islagte. Det avr et slit å få dem opp på
brygga,det måtte to mann til å bære en gast. Samtidig med
at de balte med å redde gastene,defilerte ca 5000 tyske
soldater på brygga under musikk fra et tysk musikkorps.
De ventet på den tyske konsulen, som kom i en drosje.
Først da musikken døde hen, kunne "CATE B" få de mest
skadde gastene inn i drosjen,som kjørte dem til Narvik
sjukehus. Da andre fikk plass på meieriet som lå like ved
og der ble de tatt godt hånd om med varme drikker og
tørre klær."CATE B" mannskapet ville ut for å redde flere,
men det ble de nektet av den tyske havnekapteinen. De fikkbeskjed om at dersom de forsøkte på det, ville båten bli
senket. Kaptein Birger Larsson-Fedde spurte tyskerne om
ikke de yngste sjøguttene kunne få lov til å gå i land og
reise hjem.Det fikk de. 10 tyske destroyere kom og la seg
ved kaia. Cate B lå utenfor og tyskerne plasserte den
midt i skuddlinja for tre engelske krigsskip som var på vei
inn. En livbåt fra CATE B ble skutt i stykker, en engelsk
destroyer senket, en skadd og den tredje "ESKIMO" kom
seg unna. E tysk detroyer skjøt et stort hull i siden på
CATE B,så stort at en livbåt kunne få plass i hullet. Det
var et hell at CATE B var i ballast, slik at det gikk flere
dager før hun sank. Mannskapet kunne gå ombord og ta
med nødvendige ,personlige saker.Det gjennværende
mannskapet, 20 personer fra "CATE B" gikk da i livbåtene.
Tyskerne skjøt etter dem, styrmannen ble skadd.De rodde i
land i Ankenes. Der hadde alle som bodde der,evakuert.
Der var flere hytter og folkene fra "CATE B" tok i bruk den
største med lensmannens tillastelse. Hytta var stor, og eieren
hadde hamstret med tanke på en lang krig.Det var til stor
hjelp for sjøfolkene. Så kom engelskmennene inn med
en stor flåte,og da ble det en fryktelig kamp. Birger og en av
styrmennene gikk opp på en høyde og fulgte hele slaget.
10 tyske destroyer ble senket,to av dem lå ved en utstikker.
Den ene ble truffet av en engelsk granat og eksploderte og
tok den andre med i samme skuddet. To destroyer sank av
en torpedo.Det var et uhyggelig sjøslag. Dagene etter
vandret CATE B sjøfolk langs strendene.Der telte de 500
døde tyske marinegaster, gutter i 18 - 20 års alderen.
Engelske,franske og polske soldater kom til Ankenes,
tyskerne skjøt mot dem. Da kulene ble altfor nærgående,
fant "CATE B" mannskapet det best å rømme Ankenes
og dro over fjellet til Skjolmen. De kom derfra med båt
over Ofotfjorden til Litland og videre med lastebil til Harstad.
Der lå en lastebåt som mannskapet hadde forlatt. " CATE B"
folkene overtok den,bemannet den med eget mannskap.
De fikk beskjed om å laste bensin,som var lagret i 20 liters
kanner på ei kai i Harstad til engelske fly,over 40 som var
stasjonert på en flyplass lenger nord. Tyske fly oppdaget
dette. 20 mai kom flere fly,en oljetanker som lå der ble
bombet i stykker, og den brennende olja fløt ut i sjøen. "
De sörlandske sjørøverne" lå utenfor med 500 bensinkanner
ombord. De valgte å hoppe i sjøen og svømme til lands
og gikk inn i ei båtbu. Der gikk Birger inn i båtstøa, kastet
seg ned og reddet livet. To av hans skipskamerater, fyrbøter
Thorvald Sten Johnsen Klungeland( f.1914) og dekksgutt
Reinert Magnus Seland( f.1919) ble drept, og noen såret,
deriblandt hans onkel, skipper Birger Larsson-Fedde som
fikk en splint i ryggen Birger opplevde altså to sjøslag i
Narvik og Harstad-området. Han kom fra fredelige forhold
på Feda, hadde aldri sett en kanon,enn mindre hørt
kanonade. Han fortalte at det var som en film,men
sjøslagene satt i ham i lang tid etterpå. Etter slagene i
Harstad kom de med en lokalbåt til Svolvær,derfra med
en skøyte med tørrfisk,hvor de lå oppå fisken i lasterommet,
videre med kystruta fra Brønnøysund til Bergen. Der fikk han
båtskyss til Farsund,og da var ikke turen lang til Feda.Opplevelsene var uhyggelige,men det tok ikke lysten fra
ham til å bli sjømann. 1940 - 41 tok han styrmannskolen i
Farsund, året etter skipperskolen samme sted. I 1941 ville
han ta telegrafistskolen i Kristiansand, hadde ordnet med
hybel, men tyskerne og nazimyndighetene kunne ikke tillate
at norske gutter lærte telegrafi. De kunne- etter deres mening
-lære så mye at de kunne bygge egne telegrafiapparater.Det var ikke uvanlig at unge sjømannskoleelever fant sin
kvinne i Farsund. Slik også med Birger som traff sin Ruth i
1940. Da hun ble gravid, valgte de å flytte til Farsund, hvor
det var et godt sykehus. Der ble deres eneste barn, Kjellfrid,
født. Og Birger bor i Farsund i dag og der har han bodd i alle
år etter 1945. Sjøen har vært hans arbeidsplass inntil 1979.
Da valgte skipper Birger Skjeldsøy å pensjonere seg.Død 2011
