John Alfred Michaelsen
The information on registered seafarers is not in all cases complete. As new sources are studied, information on engagements and medals etc. will be added to some of the already registered seafarers.
Date of birth
Date of death
Matrosrulle
Gender
Nationality
NorwayBirthplace
Place of living
County
Enlistment district
Other
- Participant in WW1
- Participant in WW2
Privat arkiv (artikkel av krighistoriker og journalist Kristen Taraldsen, 2018.
Artikkel basert på blant annet Agderposten 02.12.1948, 21.12.1948, 03.03.1958 og 24.03.1958):"John Alfred Michaelsen fra Merdø i daværende Tromøy kommune, løste styrmannssertiflkat i 1917 og skipsførersertiflkat i 1921. Han seilte som skipsoffiser både under 1. og 2. verdenskrig. Den 3. januar 1939 dro han ut som 3. styrmann/telegrafist på M/S CALIFORNIA EXPRESS (Sig. Herlofson & Co., Oslo). Det foreligger ingen fartsoppgaver for dette skipet fra krigsutbruddet og utover. Først på slutten av 1941 får vi vite at det opererte på øst- og vestkysten av USA. I 1942 ble Michaelsen tilsatt som 1. styrmann på S.S. LUBRAFOL av Panama. Skipet var eid av Belgian Gulf Oil Co. SA, Antwerpen, men var chartret av U.S. War Shipping Administration (WSA) på Aruba.
Under en reise fra Aruba til New York ble ueskorterte LUBRAFOL senket. Det skjedde den 9. mai 1942 klokken 10.02. Skipet befant seg da om lag 3,5 sjømil utenfor Hillsboro Inlet i Florida. Den tyske ubåten U-564 (Suhren) fikk inn en fulltreffer. Torpedoen traff i styrbord side midtskips ved tank nr. 5. Lasten besto av 67.000 fat med råolje. Oljen i tanken tok øyeblikkelig fyr. Sekunder senere tok også oljen i tank nr. 1 fyr. Eksplosjonen stanset maskinen, ødela radioantennen og radiomasten på toppen av brotaket. [...]
De 38 besetningsmedlemmene og seks kanonerene gikk fra borde i tre livbåter. 1. styrmann Michaelsen sto for sjøsettingen av en av dem. Den hadde 13 mann om bord. Sjøen omkring dem var et eneste ildhav av brennende olje. Mennene krøp sammen i bunnen av livbåten for å unngå flammene. 1. styrmann Michaelsen og 3. styrmannen ble stående oppreist for å kunne gi ordrer til de ombordværende om hva de skulle gjøre for å redde seg. I mens slikket flammene opp over de to. De ble brent hudløse. Håret på hodet ble svidd av. Til tross for disse redselsfulle opplevelsene, rodde de likevel gjennom det brennende oljehavet.
10 av de 13 om bord i livbåten fikk panikk og hoppet på sjøen. Med hudløse hender rodde de to styrmennene omkring og plukket opp de som hadde havnet i sjøen. Da de hadde kommet utenfor muren av flammer, oppdaget de to mann innenfor brannveggen. Dermed rodde de enda en gang gjennom flammene og tilbake igjen i sikkerhet. [...]
En av livbåtene tok fyr og de ombordværende måtte hoppe i sjøen. De forsvant så å si fra havets overflate, ettersom ingen senere ble funnet. De to andre livbåtene, med til sammen 31 mann, ble slept bort fra det brennende skipet av to kystvaktkuttere fra U.S. Coast Guard. De overlevende ble landsatt i Boynton Beach i Florida. Av skipets besetning på 44, omkom 13. Blant de overlevende var 1. styrmann John Alfred
Michaelsen. Det brennende skipet drev rundt i tre dager. Da sank det på grunt vann.John Alfred Michaelsen utrettet utvilsomt en ekstra fin innsats under redningsarbeidet. Det førte til at han ble tildelt Lloyd's "War Medal for Bravery at Sea". Dette er en av de vanskeligste dekorasjonene å oppnå innen internasjonal skipsfart. Michaelsens redningsdåd var da også uomtvistelig helt utenom det vanlige. Han reddet 12 av skipskameratene fra den visse død i et hav som var omspent av flammer, etter at tonnevis av olje flommet ut i havet. Michaelsen pådro seg store brannskader og måtte oppholde seg på sykehus i fire måneder. Egentlig var det utrolig at han overlevde. [...]
John Alfred Michaelsen fortsatte å seile etter krigen. Han avla skipsførereksamen i USA og hadde kommandoen på amerikanske skip. Michaelsen vendte tilbake til Norge i 1954. Han var da alvorlig syk. Trass i sykdommen var han sterkt opptatt av utviklingen i norsk skipsfart. Han skrev flere avisinnlegg, hvor han påpekte faren ved å innføre bekvemmelighetsflagg. Dessuten gikk han sterkt ut mot boken "Under en hårdere himmel" av forfatteren Jens Bjørneboe. Boken var et kraftig angrep på landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig.
Skipsfører John Alfred Michaelsen døde 23. mars 1958, 61 år gammel. Han ble stedt til den siste hvile på Færvik kirkegård".
"Sjøhistorie":
Ukjent d.s. "Gokstad" Påm Arendal 060412 Avm Newcastle 130513
Ukjent d.s. "Maur" Påm Lyngør" 070813 Avm Cardiff 111213
Ukjent d.s. "Arendal" Påm Arendal 270414 Avm Arendal 210814
Ukjent d.s "John Blumer" Påm Arendal 031014 Avm Bergen 150115
Ujent d.s. Aamodt" Påm Arendal 020315 Avm Trondheim 250915
Ukjent m.s. "Sigred" Påm Arendal 160718 Avm Bergen 150818
2.styrmann m.s. "Arnøy" Påm Kristianin 060219 Avm New York 120612
1.styrmann m.s. "Folla" Påm Arendal 170720 Avm Arendal 100321
1.styrmann m.s. "Arnøy" Påm New York 120619 Avm Shields 210520
1.styrmann m.s. "Ivar Aasen" Påm Skien 240122 Avm ?
1.styrmann m.s. "Ivar Aasen" Påm Kristianin 270522 Avm ?
2.styrmann m.s. "Gunnar" PÅm Arendal 250123 Avm ?
2. styr /Radio m.t. "Veluna" Påm Arendal 050530 Avm ?
2.styr / Radio m.t. "Karmeøy" Påm New York 100232 Avm Haugesund 100333
1.styr / Radio m.s. "Willy" Påm Oslo 200236 Avm ?
Sources
Privat arkiv avgitt til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter
BBC-artikkel vedrørende tildeling av Lloyds War Medal for Bravery at Sea: https://www.bbc.co.uk/history/ww2peopleswar/stories/30/a8649930.shtml
Ellis Island og andre New York passasjerlister, 1820-1957 - MyHeritage