Ole Christian Hansen
The information on registered seafarers is not in all cases complete. As new sources are studied, information on engagements and medals etc. will be added to some of the already registered seafarers.
Date of birth
Date of death
Gender
Nationality
NorwayBirthplace
Place of living
County
Enlistment district
Rank
Ole Christian Hansen
Omtalt i "Norges Skipsførere 1933-1935"
Til sjøs 1864 med bark LITSJALV av Grimstad.
Styrmannsesamen 1871 i Grimstad.
Styrmann med svensk skonnert.
Styrmann med Bark ORVARODD av Skudesneshavn.
Blev i 1874 skipsfører av Bark NOR av Skudeneshavn. Rederiet O.G.Gjessen.
Sluttet sjøen 1880. Har senere drevet med fabrikasjon av sin verdenspatent tåkelur.
Sjørettsmedlem. Innehar 9 gullmedaljer for tåkeluren.
Gift 13 barn.
Begynte høsten 1880 med fabrikasjon av min verdenspatenterte tåkelur.
Jeg drev fabrikasjon i 37 år, og sendte ut til alle verdens sjøfarende nasjoner over 33 000 tåkelurer.
I 1917 solgte jeg retten til et aktieselskap, som har drevet fabrikasjon siden.
Ved siden av dette, drev jeg trelastforetning med sagbruk og byggeforetning.
Blev innvalgt i kommunestyret i 1882, og var der i 35 år. (Hvorav 12 år som ordfører)
Dessuten branddirektør, medlem av skolestyret og menighetsråd.
Ole Christian Hansen døde i juni 1935.
Fra Eide historielag - Torgeir Retterstøl har vi fått føgende:
Ole Christian Hansen var født og oppvokst i Eide. Flyttet ti lSkudeneshavn i 1876, se vedlegg fra vår bygdebok, kulturutgaven .Forfatter Birger Dannevig synes jeg her har fått fram en interessant historie.
Det verdenskjente tåkehorn fra Eide Sognelags bok: "Sagaen om en Sørlandsbygd av Birger Dannevig
s. 338.339.340.341bilde. (tilført noen slektshistoriske data, Torgeir.)
Ole Christian Hansen ble født i Søndre Kistevig i Eide sogn den 16. juli 1850. Foreldrene var
Hans Christoffer Andersen, opprinnelig fra Landvig og Ellen Åsille Hermannsdtr fra Indre Årsnes i Høvåg. De bosatte seg i Kistevig, Homborsund i 1843, der Ole Christian vokste opp.14 år gammel dro han til sjøs med LIDSKJALV av Grimstad, en bark på 205 kommerselester og disponert av Jens Tellefsen. I 1871 tok han eksamen ved styrmannsskolen i Grimstad.
I Foketellingen 1875 seilte han som skipper, 25 år gammel .
Seilskipenes utstyr for lydsignalisering var lenge mangelfullt. Man hadde ofte en kanon, beregnet på nødvarsling eller tilkalling av los i usiktbart vær. For øvrig var signalering i tykke mang en gang basert på en lur - gjerne et oksehorn - som utkikken satte for munnen.
Det klarte seg så lenge som hastigheten var liten og seilerne var alene på havet. Verre ble det etter hvert som dampskipene, med sin overlegne fløyter, trengte fram på stadig flere farvann. Disse kunne gi seg til kjenne, mens seilskipene, - som damperne skulle vike for og i stigende grad ikke ble hørt før det var for sent.
Det ble fremstilt et mekanisk horn, og i 1879 kom det en bestemmelse om at alle fartøyer skulle ha sådant apparat om bord.
O.C. Hansen lå da med sitt skip i Holland, og fikk av skipshandleren om bord en lur. Han fant at den var like dårlig som de han hadde forsøkt tidligere ,- rekkevidden av lyden var for kort, og han besluttet å gjøre et forsøk på å få til et bedre produkt.
Straks etter hjemkomsten til Skudeneshavn, hvor han flyttet til i 1876, gikk han i gang.
Og det ble sagt at befolkningen snart fikk høre signaler, som de trodde kom fra en dampfløyte, og at losene satte til havs uten å finne noe skip.
Ole Christian Hansen kom fram til et prinsipp som gav tydelig lyd i en avstand fra en til to sjømil. Han søkte patent på oppfinnelsen.
Dette var før Norge hadde spesiell lovgivning på området, slik at O.C. Hansen, ved resolusjon av 29. juli 1881, ble meddelt patent for 5 år.
I patentregisteret ble det gitt denne forkortede omtale:
"Den beskrevne lur adskiller seg fra det sedvanlige ved blåseverkets anordning; dette innesluttes i en trekasse og består av to trekantede belger, som drives med mellomliggende aksel med krumtapper, dragstenger og utvendig sveiv, samt en trykkbelg med fjærer, som regulerer luftens utstrømming. Hornet er av sedvanlig anordning og anbragt på siden av kassen."
Innen handelsflåten var man til å begynne med noe skeptisk overfor Hansen's patent. Men så traff det seg slik at den norske kanonbåten SLEIPNER skullle prøve en del forskjellige tåkelurer med henblikk på Marinens behov. Hansen's apparat var ikke med på det opprinnelige program; en venn av oppfinneren fikk dog tillatelse til å ta det om bord. Marinen konstaterte at den nye konstruksjon var alle tidligere apparater overlegen, og hornet ble snart innført på orlogsskipene. Etter denne demonstrasjon kom handelsflåten hurtig etter.
Luren ble i løpet av få år tatt i bruk i de fleste krigs- og handelsmariner, endog ute i Det Fjerne Østen. Bestemmelsen om mekanisk horn om bord gjaldt i adskillig land også for dampfartøyer, idet det her skulle tjene som reserve.
Blant de tallrike fiskefartøyer på New Foundlandsbankene ble Hansen's patent ualminnelig populært. Her var gjerne tåken den verste fiende, og tilfredstillende lydsignalisering hadde vært blant de store problemer.
Det er neppe for sterkt sagt at tåkehorn og Hansen's patent ble nærmest synonyme begrep innen alle sjøfartskretser. Man har et karakteristisk lite eksempel fra Southampton, etter at den norske stålbarken SKOMVØR hadde kollidert med et britisk dampskip.
Styrmannen Anton Larsen ble eksaminert under ledelse av dommer R.S. Jackson, og da man kom til signaleringen, spurte retten:
"Hva slags tåkelur er det?"
"Det er en mekanisk tåkelur, svarte styrmannen."
"Er det en av disse med sveiv?"
"Med en sveiv , ja."
"Jeg antar det er Hansen's patent?"
"Ja."
Ole Christian Hansen drev sin produksjon til 1917, og hadde da sendt ut over 33.000 apparater. I dette år solgte han rettighetene til et aksjeselskap, som fortsatte fremstillingen.
Oppfinnelsen gav gjennom årene O.C. Hansen ni gullmedaljer.
Fabrikken lå ikke i hjembygda, men i Skudeneshavn.. På en måte ligger hans innsats utenfor Eides historie. Men han var oppvokst i bygda; han begynte sin karriere til sjøs som Eidemann. Han holdt i alle år kontakten med fødestedet vedlike, og det var neppe noen som ikke visste hvem "Tåkelur-Hansen" var. Han ble en slags institusjon, omtrent som han skulle ha bodd her hele tiden.
Ole Christian Hansens innsats er et av de mange tilfeller fra den norske sjøfarts historie hvor skipstekniske fremskritt bygde på sjømannens praktiske innsikt.
Bilde side 341 Tekst: Ole C hristian Hansens fabrikkproduksjon hadde intet med Eide å gjøre, men bygda har likevel et pussig minne fra hans store produksjon. Omkring 1950 ble dette eksemplar av O.C. Hansens tåkelur funnet av fisker Nils Terjesen Kistevig i sjøen utenfor Eide, for senere å bli forært Aust-Agder Museet. Det er noe medtatt, således er det utvendige hornet borte og sveiven er skadet. Tross alt er det et verdifult minne om en av de mange Eidemenn, som har gjort suksess andre steder i landet og ute i verden
