Sigvart Simonsen
The information on registered seafarers is not in all cases complete. As new sources are studied, information on engagements and medals etc. will be added to some of the already registered seafarers.
Date of birth
Date of death
Parents
Gender
Nationality
NorwayBirthplace
Place of living
County
Rank
Other
- Participant in WW1
Lillesands-posten 5/12/1941:
Tømmermann Sigvart Simonsen runder 70 år.
Han forteller fra sjølivet.
Tirsdag 9. ds. fyller tømmermann Sigvart Simonsen, Vestre Moland, 70 år.
Simonsen gikk sine første skoledager sammen med 8-9 andre elever hos Tora Heldal i Lillesand. Det var privat undervisning. Siden gikk han på Prestholt og Bergstø skoler. Var så i hjulmakerlære i 4 ½ år, det siste halve år hos Gotfred Gauslaa.
I 1891 begynte så hans lange sjømannsliv, som først blei slutt da han i 1938 gikk i land av D/S SOLSTAD.
Vi besøkte forleden dag den bereiste 70-åring i hans heim på Sandsmyr og bad ham fortelle ett og annet fra sjølivet.
Jeg hadde 35 kr. måneden i hyre på min første tur med bark ANNA, - Henschiens rederi. Vi var 10 manns besetning, og selv om jeg var tømmermann, måtte jeg ta allslags arbeide om bord, også lasting og lossing.
Ved pumpene - -
Bark ANNA var 27 år gammel og temmelig skral. Jens Juell var skipper. Vi seilte engang fra Riga og holdt skuta på pumpene til vi 3 uker seinere nådde Bremerhaven. Det var en hard tørn. En røstbolt var rusta vekk, derfor blei det lekasje.
- Den holdt på å synke da?
- Nei, vi kunne ikke synke, for vi var lasta med trelast. Seinere gikk jeg ut med bark SONORA, kapt. Nicolai Tellefsen. Vi seilte da fra Østersjøen lasta for Port Elisabeth Syd Afrika, og brukte 4 måneder på den turen. Vi returnerte med teakk til London, herfra seilte vi til Savonah og lasta askebjelker til Russland. Det blei den styggeste tur jeg har gjort. I Nordsjøen mista vi riggen. Det var 2 dager før jul og utenfor den hollandske kyst.
Johan Fjeldal var styrmann den gang. Da riggen var gått, ropte han inn i øret mitt og spurte og jeg trodde det lot seg gjøre å hente øksene forut. Jeg trodde det skulle gå. Midtskips hørte jeg et hyl fra styrmannen, jeg oppfattet det riktig som en advarsel og greip om mastestubben, et brott slo over skuta så jeg hang med bena ut i lufta. Dagen etterpå sa styrmannen at jeg ønsket til Gud at dine armer måtte holde taket. Jeg fikk tak i øksen og klart med stort besvær å befri skuta for det meste av riggen som hang utenbord,
- Dere kunne ikke sette ut livbåtene?
- Kanskje kunne vi klart det, men de var nok smadret til pinneved.
- Hvordan tok besetningen denne farlige situasjon?
- Alle undtagen to tok det helt rolig. Etterpå merket vi bedre hvor stor påkjenningen hadde vært. Vi levde lenge på vann og beskøyter [kavringer].
- Og redningen?
- Vi heiste nødflagg og blei om morgenen sett av en engelsk passasjerbåt som fikk sleper om bord, og vi blei tauet inn til Hamburg.
Siden seilte jeg med bark MAITLAND av Kragerø. På reis fra Amerika fikk vi en orkan i Atlanterhavet og måtte lense i 54 timer mot Amerikakysten. Under orkanen fødte kapteinens kone et barn. Styrmannen fungerte som jordmor.
Et festmåltid
Siden seilte jeg med en tvedestrands-bark SUNNIVA, og vi hadde da en svær tørn rundt «Hornet». Sjøen slo inn i byssa. Da uværet la seg, mente kapteinen på at vi skulle ha et festmåltid. En punds boks med australsk preserva kjøtt, seigt som besk blei åpna. Vi fikk dertil beskøyter og vann. Ja, det var festmåltidet, men det var humør i guttene, alt var vel og bra.
Så gikk jeg ut med steambåt, nemlig D/S RJUKAN med P. Ydalus Jahnsen som fører. Det var i 1898. alt var jo nytt for meg om bord, men jeg var glad over å gjøre meg kjent med steambåt.
Etter å ha seilt 10 måneder med bark JULIE av Grimstad, bok jeg hyre med en engelsk steambåt. Jeg blei avmønstra i Glasgow og blei bestjålet for alle mine penger 4 pund og 10 shilling. Heldigvis fikk jeg hyre til Sverige med en 4 masta finsk bark og tjente da akkurat det samme beløp som jeg mista i Glasgow.
1 år var jeg om bord i fullriggeren VELORE av Kristiansand og kom så med bergensbåten D/S BJØRNSTJERNE BJØRNSON, den var på 10.000 tonn og den gang Norges største båt, siden seilte jeg med D/S BENWOOD, Kristiansand, og «Trutt» som førtes av Kåre Gulbrandsen, tankbåten M/T EGERØ og til sist D/S SOLSTAD, kapt. Trygve Eide. Jeg fikk da min siste jul på sjøen.
En mann holder julegrana
Julekveld hadde vi juletre og skulle gå rundt det. En mann la seg på golvet og holdt i krakken, men det var høy sjø og det lot seg ikke gjøre å holde juletreet på fote. Vår gode julemat blei rørt sammen som lapskaus. Men – stemmingen var allikevel god.
- De lærte vel en god del under seilskipstiden?
- Ja, og det kom alltid vel med. Flere skippere uttalte også at de satte pris på folk som hadde vært om bord i seilskuter.
- Hvordan vil de sammenligne deres første sjømannsår med steamskibsfarten?
- Det tåler ikke sammenligning. Vi hadde køya og kista og en knagg til oljehyra. Nå – nå har hver mann sitt skap, komode o.s.v., spiserom o.s.v.
En gang om bord i M/T EGERØ fortalte jeg noe fra seilskipstida, jeg ble tatt for en ljuger. Styrmannen sa da til meg at jeg ikke måtte, vente at de unge kunne forstå den gamle tida.
- Men dere var allikevel tilfreds?
- Ja, vi var det. Jeg har alltid likt sjøen, ikke minst da jeg mista kona. Alle såre minner der heime kom litt meir i bakgrunnen når en kom ut til sjøss. Vi fikk alltid pen behandling, og jeg hadde lært meg til å ta tingene som de nå engang er.
Reale og gode sjøfolk
Jeg vil også få sagt at de norske skipsoffiserer er noen reale karer og fremforalt gode sjøfolk.
Det er alminnelig kjent at tømmermann S. Simonsen selv fortjener den karakteristik han ovenfor gir de norske offiserer. Han er den seige, rolige sjømannstype som ikke fant ro heime. Han tok tingen som de virkelig er, like rolig da han var med på etter «full fart akterover» - å stanse 10 favner fra et isbjerg i Syd-Atlanteren, som når han i dag sitter lunt i si koselige stue og forteller om farene i orkan og brott.
Simonsen har hatt sorg og motgang og dog --- «Jeg er tilfreds», sier han, «jeg har 6 friske barn som jeg har stor glede av». –
En ekte seilskutesjøulk er gått i land med si skipskiste etter et langt sjømannsliv og en stor innsatts for land og flagg!
Vi gratulerer med 70 års dagen og ønsker den erfarne tømmermann glede og ro etter de mange utfartsår under norsk flagg.
B.G.
Sources
Lillesandsposten
Kari Michelsen